Markedsstyring av fiskeressursen - en trussel mot kystsamfunnene og Norge som fiskerinasjon.

Bare 30 % av råstoffet som nå fiskes tas av den fiskereide flåten. Dette er et resultat av den måten fiskeressursen er blitt forvaltet på i etterkrigstida. Kystfiskerne og kystbefolkningens rettigheter til fiskeriallmenningen har måttet vike til fordel for fiskeindustrieide fartøyer. Dersom ikke en bedre samfunnsmessig styring av ressursen innføres, vil store deler av kystsamfunnene være uten eksistensgrunnlag om relativ kort tid.

Loven om eiendomsrett til fiskefartøy tillater ikke andre enn aktive fiskere å eie, og det er heller ikke tillatt å omsette kvoter. Men bruken av unntaksbestemmelsene gjør at 70% av råstoffet tilfaller de fiskeindustrieide båtene. Når i tillegg båtene, som kvotene er knyttet til, kan omsettes på det frie markedet, er i realiteten forbudet mot omsettelige kvoter opphevet.

Konsekvensen av denne utviklingen er urovekkende. Vi ser en tendens til industriovertakelse av båter og rettigheter, båtene blir større og færre. Med mer kapitalintensive båter blir det også færre arbeidsplasser. Bare fra 1997 til 1998 ble antall helårsfiskere redusert med 1691 personer til 14970. Den samme skjer med deltidsfiskere. I tillegg er tendensen at industrien konsentrerer (sentralisere) sine produksjonsanlegg og arbeider for å skaffe seg kontroll over råstoffet. Dette igjen fører til at prisen på råstoffet blir styrt av fiskeindustrien. Ikke minst åpner EØS-avtalen for at europeisk kapital kan invadere norsk fiskeindustri og dermed også den fiskerflåten som har rettigheter til råstoffet.

Markedstilpasningen og høyredreiningen i norsk fiskeripolitikk har allerede gjort stor skade, men den kan få uante konsekvenser for fiskerinasjonen Norge. Kapitalens søken etter størst mulig profitt vil tvinge industrien til å søke nærmere de store markedene både med råstoff og videre foredling. Faren for at vi mister kontrollen over våre egne fiskeressurser er overhengende.

Fiskeressursen er for viktig for oss til at vi kan la noe få privatpersoner med private profittmotiv få lov til å ødelegge livsgrunnlaget for store deler av landsdelen. Folkets aktive deltakelse og kontroll over flåten og ressursene er en forutsetning for at kystsamfunnene skal kunne utvikle seg. En fiskereid flåte er det nødvendige bindeledd mellom ressursen og befolkningen. Derfor må unntaksbestemmelsene bort fra lovverket og en strengere regulering av kjøp og salg av båter.

Kampen for å bevare fiskeressursen som et samfunnsmessig eid råstoff går gjennom å sikre en åpen fiskeriallmenning der retten til fiskeressursen må tilfalle de aktive fiskerne langs kysten.

Knut Lindtner,
Leder Nordland NKP