«Norge og Fellesmarkedet,en kritisk oversikt og et standpunkt»

Hilsen til Nei til EUs landsmøte 2016:

Hilsningstale fra NKP, V/ Adrian Larsen, til Nei til EUs landsmøte på Ringsaker.11-13.november
”Dirigenter, landsmøte, kamerater.

Som representant for Norges Kommunistiske Parti, og leder for Ungkommunistene i Norge, er det en glede å kunne hilse landsmøtet i Nei til EU.
Nei til EU ble stiftet i 1990, men kan sies å ha røtter tilbake i tid. Det er med en viss stolthet jeg kan si at motstanden startet med utgangspunkt i NKP. I oktober 1961 ble heftet «Norge og Fellesmarkedet, en kritisk oversikt og et standpunkt» utgitt. Det var skrevet av NKP-medlemmet Leif Johansen, som senere ble professor i økonomi.
Heftets forord var skrevet av professor Ragnar Frisch, som senere skulle få den aller første Nobelprisen i økonomi. Jeg siterer litt fra forordet:
«Alle vi som mener det vil være en ulykke for Norge å slutte seg til en fler-lands organisasjon med den karakter og det siktemål som er definert i Roma-traktaten mellom de seks (Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg), må være dosent Leif Johansen dypt takknemlig for den utredningen han her har lagt fram.
Roma-traktaten har i sine generelle avsnitt klart oppstilt som siktemål en etappevis sammensveising av medlemslandene på nær sagt alle områder. Det er min – og Leif Johansens – dypeste overbevisning at det uopplyste pengevelde [Altså Fellesmarkedet - nå EU min merknad] aldri vil kunne sikre en stø økonomisk vekst og et sosialt rettferdig samfunn. Derfor mener vi at spørsmålet om Norges tilslutning til Roma-traktaten må besvares med et absolutt nei.» Sitat slutt.
I desember samme år ble et opprop forfattet, men det ble først offentliggjort på nyåret i 1962, av «Aksjon mot Fellesmarkedet – de 143». Her heter det blant annet:
«Dyp uro har bredt seg i vide kretser av det norske folk ved tanken på tilslutning til den nye vest-europeiske union som kalles Fellesmarkedet. Sterke krefter i vårt land arbeider for dyptgripende forandringer i vår grunnlov, forandringer som vil føre til oppgivelse av Norges selvstendighet og suverenitet for et formål som er høyst tvilsomt. Dette truer med å splitte det norske folk.

De små nasjoner har ikke utspilt sin rolle. Norge har et ansvar både overfor seg selv og overfor verden. Som selvstendig stat må vårt land forsterke det arbeid som gjennom de store verdensomspennende organisasjoner gjøres for å bringe alle nasjoner nærmere hverandre til gjensidig forståelse og samarbeid. Den nye vest-europeiske union som Fellesmarkedet blir, har ikke slike mål.»
I 1971 avviste Norsk Arbeidsmandsforbund på sitt landsmøte medlemsskaptanken ved å peke på fundamentale spørsmål som «hvilken samfunnsutvikling er det vi ønsker i Norge» men også «at viktige beslutninger flyttes fra Norge til overnasjonale organer.»
Jeg vil med dette peke på at helt fundamentale argumenter fra 1961/1962 og 1971 er like gyldige i dag når vi diskuterer EØS-avtalens konsekvenser for det norske samfunnet. Ikke bare for EØS-avtalen, men også når vi diskuterer de nye avtalene TTIP og TISA.
Nei til EU har vært avgjørende for at medlemskapsspørsmålet nå ligger på is. Organisasjonen har opp gjennom årene utarbeidet utrolig mye stoff grunnet kunnskapsrike ansatte, tillitsvalgte og støttespillere. Og selvsagt skal vi ikke glemme alle aktivistene og medlemmene ute i fylkeslag og lokallag, som gjennom sitt arbeid utgjør grunnfjellet i denne viktige folkebevegelsen som Nei til EU er.
Det er flott å kunne være en del av denne bevegelsen!
Godt landsmøte, og takk for oppmerksomheten!”

Foto: Nei til EU