EØS-avtalen overstyrer arbeidslivet
Formålet med EUs vikardirektiv er å sikre likebehandling mellom innleid og ansatt arbeidskraft, men også anerkjenne bemanningsforetak som arbeidsgivere – eller kanskje mer korrekt, arbeidskjøpere. Høsten 2010 var direktivet på høring. I sitt høringssvar konkluderte NKP slik: «For å sikre at norske regler skal overleve, og at vi i Norge skal kunne ha et anstendig arbeidsliv i fremtiden basert på faste ansettelser, er det derfor Norges Kommunistiske Parti sitt syn at reservasjonsretten som ligger nedfelt i EØS-avtalen må benyttes i denne saken». Som kjent ble det ikke flertall i Stortinget for å benytte reservasjonsretten. Arbeiderpartiet allierte seg med høyresida og fikk dermed stortingsflertall for å implementere direktivet i norsk lov.
LOs 34. ordinære kongress i mai 2017 vedtok Tariffpolitisk uttalelse. Her heter det om bemanningsbransjen at «Innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak er i enkelte bransjer i ferd med å utkonkurrere faste ansettelser, satsing på opplæring og lærlinger. Organisasjonsgraden svekkes og derved tariffavtalenes betydning. Innleide har også et mer belastende arbeidsmiljø med økt risiko for skader og ulykker. Spesielt er bygge- og anleggsbransjen utsatt og en stor del av den innleide arbeidskraften består av uorganiserte utenlandske arbeidstakere. Også i samfunnskritisk infrastruktur, som i luftfarten, truer atypiske ansettelsesforhold sikkerheten». Dette mener vi er en god beskrivelse av situasjonen.
ESA, organet som overvåker etterlevelsen av EØS-avtalen, har tidligere i år opprettet sak for å undersøke om innstramningen i regelverket for innleie, som trådte i kraft tidligere i år, er i strid med EØS-avtalen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble varslet om dette i et brev fra ESA 10. februar i år. I svarbrevet datert 5. mai, argumenterer departementet med at de nye innleiereglene ikke bryter med EØS-retten. I midten av juli konkluderte ESA med bakgrunn i departementets svarbrev at de nye innleiereglene er i strid med vikardirektivet. Dermed går saken videre. Om det da ikke blir enighet mellom ESA og departementet, vil saken ende i Efta-domstolen.
Det er ikke bare ESA som bestrider gyldigheten av endringene i regelverket for innleid arbeidskraft fra bemanningsbransjen. Endringene i regelverket førte til at 30 bemanningsforetak gikk til rettssak for å stoppe innstramningene. Foretakene mente de nye reglene var i strid med vikardirektivet – og dermed EØS-avtalen. Den siste dagen i juni i år avsa Oslo tingrett sin kjennelse. Bemanningsselskapene tapte på alle punkter. De ble også dømt til å betale saksomkostningene. Men kjennelsen har ingen betydning om det blir slik at ESA sitt nåværende synspunkt vinner fram.
LO-kongressen vedtok enstemmig i 2013 at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter». Denne avklaringen har aldri blitt gjort.
Før EØS-avtalen ble vedtatt hevdet daværende statsminister Gro Harlem Brundtland at avtalen ikke kom til å påvirke norske arbeidsrettslige spørsmål. I debatten om EØS-avtalen høsten 1992 sa daværende stortingsrepresentant Jens Stoltenberg (Ap) «Også i denne EØS-debatten har motstanderne av EØS-avtalen påstått at avtalen vil undergrave norske velferdsordninger og norske lønns- og arbeidsbetingelser. Det er ikke riktig. (…) vi kan sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alt arbeid som utføres i Norge, uavhengig av hvilket land arbeidstakerne kommer fra».
Vi kan trygt slå fast at dette ikke stemmer med virkelighetens verden. Vi viser blant annet til svekkelsen av Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, en forskrift som bygger på ILO-konvensjon 94 som trådte i kraft 20.09.1952 og i Norge 12.02.1997. ILO-konvensjon 137, om havnearbeidernes fortrinnsrett til arbeid, er også satt til side. ESAs krav mot Norge i verftsaken førte til at deler av tariffavtalen ble satt til side. Og vi viser til omfanget av sosial dumping.
Snart 30 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft kan vi trygt konstatere at det Stoltenberg og Harlem Brundtland sa ikke medfører riktighet. Avtalen setter til side lover, ILO-konvensjoner og bestemmelser i tariffavtaler som skal sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Det er gode grunner for at avtalen skal sies opp.
Runa Evensen, leder NKP
Terje Bjørlo, leder NKPs EU/EØS-utvalg