Endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid

Overtid

Departementet foreslår at grensen for overtid som arbeidsgiver kan pålegge den enkelte økes fra 10 til 15 timer per syv dager, og fra 25 til 30 timer per fire uker sammenhengende. I virksomhet som er bundet av tariffavtale foreslås det at man ved avtale med tillitsvalgt kan øke overtida fra 15 timer til 20 timer per syv dager, og fra 40 til 50 timer per fire sammenhengende uker. Arbeidstilsynet kan i dag tillate 20 timer overtid per syv dager. Departementet foreslår at grensen økes til 25 timer.

NKP viser til at risikoen for ulykker og feilhandlinger øker med lengden av arbeidsdagen. Arbeidstid utover 8 timer gir en økt risiko på rundt 50 prosent og over 12 timer på rundt 100 prosent, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2008).

I høringsnotatet sier departementet at det ved studier som ser på lange arbeidsdager gir sterke holdepunkter for at dette er negativt for balansen mellom arbeid og privatliv. Videre heter det at arbeidstidsordninger som ligger utenfor normalarbeidsdagen kan føre til sosial marginalisering.

Forslaget fra departementet vil føre til at maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker flyttes i favør arbeidsgiver fordi den enkelte arbeidstaker kan pålegges mer ukentlig og månedlig overtid enn det som er tilfelle i dag. Tillitsvalgte i virksomheter kan føle press for å avtale økt bruk av ukentlig og månedlig overtid. Det er stor grad av enighet at det er viktig å arbeide for et inkluderende arbeidsliv.

Økt adgang til overtid, slik det fremkommer i departementets forslag, vil øke muligheten for et lagdelt arbeidsliv. Det vil bli enda viktigere for virksomhetene å ansette de med best helse.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Arbeidsmiljøloven åpner for at det kan avtales ordninger slik at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode. Loven gir i dag tillatelse til å inngå individuell avtale om maks. 9 timer alminnelig arbeidstid per dag. Departementet foreslår at denne grensen økes til 10 timer.

Dersom virksomheten ikke er bundet av tariffavtale må det søkes Arbeidstilsynet om tillatelse til gjennomsnittsberegning dersom det skal arbeides mer enn 9 timer alminnelig arbeidstid per dag.

I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan det lokalt avtales med tillitsvalgte 10 timer alminnelig arbeidstid per dag. Departementet foreslår at denne grensen økes til 12 timer.

Ved tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (fagforening med over 10 000 medlemmer) er det ingen faste grenser.

NKP viser tiI høringsnotatet hvor det heter at «det er fremhevet som et problem at fagforeninger på sentralt nivå kan si nei til arbeidstidsordninger som er ønsket både av arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt.» Vi finner dette argumentet syltynt siden departementet i samme notat viser til en undersøkelse fra Fafo som konkluderer med at «de sentrale organisasjonene sjelden avslår lokale avtaleforslag.» Det heter videre i notatet at «Det lave antallet avslag forteller ikke hvor mange søknader som ikke fremmes fordi partene lokalt regner med å få avslag.» At departementet kan fremme et slikt argument må betegnes som argumentasjon på et lavmål.

I høringsnotatet vektlegges arbeidsgiverorganisasjoners argumentasjon om at fleksibiliteten må økes, og det ses på som en ulempe at virksomheter må være bundet av tariffavtale for å avtale lokale ordninger. Det kan etter departementets syn løses ved at det gis økt adgang til å søke dispensasjon hos Arbeidstilsynet.

NKP mener at forslaget om økte grenser for overtid og forslag til endring av gjennomsnittsberegning av arbeidstida er et angrep på det organiserte arbeidslivet. Fagbevegelsens makt søkes redusert. NKP er overbevist om at fagbevegelsen har best kompetanse når det gjelder å ta stilling til arbeidstidsavtaler. Det er fortsatt slik at den som har skoen på vet best hvor den trykker.

Søndagsarbeid

Arbeidsmiljøloven § 10-10 omhandler s

øndagsarbeid

(1) Det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søn- og helgedagsarbeid.

Høyre-/Frp-regjeringen ønsker å forandre på dette ved å tillate søndagsåpne butikker. En av grunnene for dette er et «mer åpent samfunn» av hensyn til forbrukerne. Men hva mener så forbrukerne? Ifølge en undersøkelse offentliggjort i Dagbladet siste halvår 2013 er det et massivt flertall mot søndagsåpne butikker i befolkningen!

Handel og Kontor, HK, er sterkt imot søndagsåpne butikker. NHO Handel er på linje med HK i denne saken. Coop og Norges-gruppen ønsker heller ikke søndagsåpne butikker, og argumenterer med at handel på alle dager vil føre til økte kostnader og dermed høyere matpriser. Da det ble gjort tilsvarende endringer i Danmark i 2012, førte det til at mange mindre butikker måtte legge ned, noe som sannsynlig vil skje i Norge også.

Vi stiller seg bak motstanden mot økt adgang til søndagsarbeid. Departementets forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om søndagsarbeid vil føre til økning i søndagsarbeid i mange bransjer. Det må være rom for å ha dager som er annerledes, dager med tid til familie, venner, fritidsaktiviteter og kultur.

Midlertidig ansettelse og inn-/utleie fra bemanningsforetak

Arbeidsmiljøloven fastslår at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Departementet foreslår i sitt høringsnotat en generell adgang til midlertidig ansettelse for en tidsbegrenset periode. Begrunnelsen for dette er at det skal bli lettere for flere å prøve seg i arbeid, samtidig som risikoen for «feilansettelser» reduseres.

Vi vil peke på at arbeidsmiljøloven åpner for inntil 6 måneders prøvetid. Det er etter vår vurdering tilstrekkelig til å kunne vurdere om den ansatte passer til jobben. Økt bruk av midlertidige ansatte har flere betenkelige sider. Det er en risiko for at de midlertidige ansatte får de mest ubekvemme og risikofylte arbeidsoperasjonene. Det er mindre mulighet for kurs og opplæring. Dessuten vil midlertidige ansatte ha større grad av utrygghet, også økonomisk. Det å kunne få innvilget banklån kan bli problematisk. Og ikke minst vil det kunne svekke det organiserte arbeidslivet.

NKP peker også på hva departementet skriver om utleid arbeidskraft: «De utleide er en sårbar arbeidstakergruppe, fordi arbeidet er oppdragsbasert og det kan være liten forutsigbarhet for arbeid og inntekt.» Departementet viser til studier fra ulike land som tyder på at midlertidig ansatte har høyere forekomst av psykiske plager enn fast ansatte. Videre skriver departementet at det er en klar overvekt av studier som finner en forhøyet risiko for arbeidsskader blant midlertidig ansatte.

Ut fra dette kan vi ikke finne argumenter som forsvarer departementets forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser i paragraf 14.9 og 14.12.

Aldersgrenser

Det er svært få land som har høyere andel av eldre sysselsatte enn Norge. Andelen eldre sysselsatte i Norge ligger svært høyt over gjennomsnittet for OECD. I forhold til gjennomsnittet i EU er andelen sysselsatte eldre betydelig høyere.

Folketrygdens grense for alderspensjon er 67 år. Arbeidsmiljøloven åpner adgang for å stå i lønnet arbeid frem til fylte 70 år.

Departementet har kommet med forslag på endring av 70 årsgrensen. NKP ser ingen grunner til å støtte dette forslaget.

Endringer i straffebestemmelsene

NKP støtter departementets forslag for å øke strafferammene for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Vi støtter derimot ikke departementets forslag for å fjerne straffeansvaret for mindre alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.

Konklusjon

Med unntak for forslaget om å øke strafferammene for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, stiller NKP seg negativ til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. NKP anbefaler derfor at de øvrige forslagene trekkes. Vi ser forslagene som et verktøy til å endre nåværende maktforhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i sistnevntes favør. For NKP betyr utrykkene «behovet for oppmykning, eller modernisering av arbeidsmiljøloven» en forverring for arbeidstakerne.

Sekreteriatet

Runa Evensen leder

Stig Ødegård 1. sekretær