NKP er ikke enig i at tilbud og etterspørsel - markedet - er best egnet til å regulere åpningstidene. Dersom dette skulle bli vedtatt vil det bety en nedbygging av nærbutikkene i Distrikt-Norge som ikke er økonomisk bærekraftige eller konkurransedyktige nok til å kunne forsvare å ha åpent på søndagene. Dette vi gi en veldig skjev konkurransefaktor for små lokale butikker og nisjebutikker kontra store kjedebutikker med sterk økonomi i ryggen.
Dette vil ramme mange. Varehandelen er Norges nest største næring, og den sysselsetter ca 370 tusen arbeidstakere.
NKP viser til at LO på siste kongress i 2013 vedtok følgende: « LO vil arbeide for at ansatte innen varehandelen også blir omfattet av Arbeidsmiljølovens forbud mot arbeid på natt, søndag og helligdager. Gjeldende lovverk må effektivt følges opp og tilsynsansvaret må påhvile Arbeidstilsynet.»
Handel og Kontor sier: «HK ser ikke noe behov for oppheve dagens lov helt, men ønsker en regulering som sikrer søndag som en fortsatt annerledes dag. Et fullt frislipp betyr ikke bare at matforretningen er åpne, men at alle butikker og kjøpesentre står fritt til å holde åpent, det er verken frivillighet eller særlig demokratisk»
En utviding av åpningstiden, det vil også få følger for renholdere, vektere, varetransport, andre yrkesgrupper i kjøpesentra, og flere yrkesgrupper. Det kan også bli et spørsmål om behov for søndagsåpning av barnehager dersom dette blir en realitet.
Fafo mener at fem ganger flere vil måtte jobbe på søndag dersom dette blir vedtatt. Totalt vil søndagsåpne butikker omfatte 290.000 ansatte. 245.000 av disse jobber innen varehandel, mens 45.000 jobber utenfor den tradisjonelle varehandelen.
Forslaget vil også ha store miljøkonsekvenser «f.eks. vil Norges klimautslipp øke med mer enn 20.000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette forslaget blir fremmet på rent prinsipielt grunnlag, og ikke basert på kunnskap», Dette betyr at søndagsåpne butikker også vil ha en negativ miljøkonsekvens. Erfaringene fra Danmark viser et stort antall butikknedleggelser i distriktene. Kostnadene blir høyere, og dermed blir lønnsomheten lavere.
Det er nå bare regjeringa som ønsker en slik utvikling. Både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og deres organisasjoner, samt studentene som påstås å være de som skal jobbe på søndager sier nei til søndagsåpne butikker.
Saken er reist av den borgerlige regjeringen som en mulighet for at de store kjedene skal bli større, varehandelen sentraliseres og eierne skal ha større profitter. Vanlige folk og ansatte i butikkene vil ikke ha en slik utvikling som går på bekostning av folk og miljø.