Om å satse alt på fornuften, om menneskeverd og barnebarn
Jeg har jo som alle andre bestemødre verdens vakreste barnebarn, og jeg ønsker henne alt det beste i livet. Hvordan kan jeg forsikre henne det med de overskriftene vi leser om i dagens vrangseksualiserte samfunn?
Hun går for eksempel i en fantastisk barnehage. Det skal jo være det tryggeste i verden hennes, nest etter hjemmet. Med gode omsorgspersoner som passer på henne, og som hun har full tillitt til. Men her har overskriftene sagt noe annet; man kan ikke være trygg for at ikke ansatte tar seksualiserte bilder, og til og med forgriper seg på barnehagebarn mens mor studerer og far arbeider.
Senere skal hun på skolen, og med seg hjem i sekken får hun en lapp om at rektor er bekymret etter at det gjentatte ganger har sirkulert en bil rundt skolen, med en sjåfør som ruller ned vinduet og tilbyr skolebarna skyss hjem for en bit sjokolade. Foreldrene oppfordres til å passe på.
Så begynner hun gjerne begynne å trene fotball. I sommer ble en trener tiltalt for utuktig omgang med sine rekrutter.
Hun skal få gå kledd som hun vil, enten det er i skjørt, kjole eller bukse, uten at noen skal kunne forsyne seg av henne mot hennes vilje. Fakta er at kvinner i burka voldtas like ofte som de kvinnene uten. Ingen er trygg. Det hjelper ikke å verken vise hud eller hår.
Hun skal kunne drikke det hun vil, med måte, ikke dopes ned, og bæres livløs til en campingvogn et sted for å kunne mishandles av tre voksne menn. Hun skal ikke gjeng-voldtas på en offentlig buss i India. Jeg vil ikke at hun skal voldtas med et massasjeapparat av kjæresten sin, med trusler om at dersom hun ikke gjennomfører skjærer han babyen ut av magen hennes.
Jeg ønsker ikke at familiemedlemmer, som far, bror, onkel, fetter, bestefar, oldefar, mennesker hun har tiltro til skal forgripe seg på henne i den mening at det heller er dem som bør lære henne om sex, fordi de i ramme alvor mener de vil gjøre det mer skånsomt enn en fremtidig kjæreste hun er forelsket i. Dette vil ødelegge hennes liv for alltid. Hun kan aldri mer stole på noen. Ei heller nyte sex med kjæresten i fremtiden.
Hun skal få snakke med folk på nettet uten å bekymre seg for at de vil presse henne til å ta seksualiserte bilder av seg, som de truer med å publisere hvis hun ikke sender flere bilder. Hun skal kunne stole på at kjæresten ikke deler deres intime videosnutter med andre. Ingen skal filme henne uten samtykke. Hun skal ikke kidnappes og utsettes for menneskehandel og prostitusjon.
Når hun kommer på gamlehjem, er hun ikke trygg for overgrep der heller.
Det er skremmende når vi vet at det er bare toppen av is-fjellet vi får vite om gjennom pressen. Jeg mener det er en bekymringsfull utvikling når overskriftene sier at vi trenger flere mottakssentre for voldtektsofre. Nei, vi skal ha slutt på voldtekt og seksuelle overgrep, og dermed slutt på behovet for mottakssentrene. Jeg synes det er bekymringsfullt når kvinnelige meddommere frigir overgripere. Eller når taxisjåfører som ser en livløs kropp båret bort av fremmede, kjører videre og gjør ingenting. Jeg synes det er bekymringsfullt når de som ser eller de som vet ikke tar ansvar og griper inn, når urett utføres. Det er grusomt at flesteparten av kvinnene ikke våger å anmelde.
Det er en forferdelig at det finnes overgripere; egoistiske mennesker som kun tenker på å tilfredsstille seg selv på andres bekostning, og som vil vise at de har all makt. Potensielt kan alle menn begå overgrep, de kan måtte lære å voldta som en taktikk i krig. Derfor er jeg for fred! Et annet samfunn er nødvendig og mulig. Jeg satser alt på at fornuften vil seire. For sosialismen/kommunismen! Her vil det være en aksept for at alle mennesker er like mye verdt. Ingen bestemmer over andre. Ingen skal utbyttes og ingen skal utnyttes. Derfor må det jobbes politisk med bedre rettsikkerhet og holdningsdannelse fra fødsel til grav.