Om at EØS-avtalen hindrer samfunnsnyttig arbeid i Norge

NRK Rogaland melder at utviklingshemmede arbeidere i attføringsbedriften Attende, som rydder skogen på Byhaugen, kan miste jobben. De tar for mange pauser og er ineffektive, heter det i protokollen fra kommunalstyret. Arbeiderene trives i jobben, som er meget viktig for dem. NKP mener at å yte etter evne ikke er det samme som ineffektivitet. Men er dette den egentlige grunnen til at kommunen vil si opp avtalen med Attende?

Nei, for det kommer fram at egentlig er kommunen fornøyd med det utførte arbeidet til de utviklingshemmede. Den egentlige årsaken til eventuell oppsigelse er nemlig regelen om offentlige anskaffelser – innført i Norge via EØS-avtalen.

Skogryddingsjobben er så stor (1,2 millioner kroner) at kommunen er pliktig å legge arbeidet ut på anbud. Kommunen leter nå etter måter å kunne benytte seg av reservasjonsretten på, for at attføringsbedrifter i fremtiden fortsatt kan ha samfunnsnyttig arbeid. Vil utviklingshemmede komme til å måtte stå utenfor arbeidslivet på grunn av EØS-avtalen?

EØS-avtalen gjør inngripen i arbeidslivet i Norge på flere områder. Kommune-Norge er fornøyd med mange av de gode løsninger vi allerede har, som i eksempelet over. Men selvfølgelig er ikke det noe for dem som er ute etter profitten; de største bedriftene som kan utkonkurrere de små, som Attende, og som vinner anbudsrundene.

Konkurransen er stor, åpen og fri, også for utenlandske bedrifter. De utenlandske selskapene vinner ofte budrundene, og de sender skogryddere til Norge igjennom bemanningsbyråer. Arbeiderne her jobber lange dager, langt hjemmefra familien sin, og uten verken å kunne det norske språket godt nok eller kjenne den Norske naturen. De blir av og til vanskelige å samarbeide med for norske arbeidere, og det kan gå ut over sikkerheten blant annet.

Nei, Norge må si opp EØS-avtalen, så vil kan beholde og videreutvikle gode løsninger for alle arbeidere, med andre ord bestemme selv. I mellomtiden er det kun en mulighet innen «handlingsrommet» Rogaland kommune kan gjøre, og det er å ansette arbeiderne i kommunen, slik at de utviklingshemmede kan fortsette å arbeide som før. Om utgiftene føres over på det kommunale budsjettet og viser at inntektssiden er verdt null kroner, vil ingen multinasjonale selskaper regne på anbudet.

I Fredrikstad er passasjerfergene nå gratis for reisende, og eies av kommunen som også lønner de ansatte over kommunalbudsjettet. Transporten, som på inntektssiden blir null kroner verdt, er ikke av interesse for de profitthungrige. De kan bare drømme om å putte sugerøret i kommunekassen! Håper flere gjør som Fredrikstad, og at denne utviklingen fortsetter.