Om borgerskapets diktatur

Konservatisme - og fortsatt bevaring av det bestående.

Da er Høyres landsmøte overstått, og innledningsvis fikk vi høre Statsministeren tale. Her var ingenting nytt å høre om de konservatives reformistiske politikk, på tross av tenketankenes og taleskriveres iherdige forsøk på folkelig ordbruk og retorisk løgn. Med andre ord en lett gjennomskuelig tale, proppet med falske nyheter og ordspill. La oss kodeknekke og analysere talen.

Hun framhever så mye grønt, at en skal lures til å tro at hun er grønn, selv om hun er mørkeblå. Grønn vekst, grønn konkurransekraft, miljø og klimateknologi, messer hun. Og det er bare begynnelsen.

Solberg kaster skitt etter «venstresiden». «Venstresiden» har vanskelig med å endre seg, ifølge Erna. «It`s complicated», som man kan sette sivilstatusen til på facebook, vitser hun. Hun taler ned arbeidsfolks arbeidstidsbestemmelser og arbeidsvilkår, og som eksempel på et perfekt arbeidsjern er hun så frekk at hun beskriver seg selv, som har mer enn syv og en halv times arbeidsdag, som har kontor og møtesal i familiens hjem; statsministerboligen.

Erna oppfordrer likevel arbeidsfolk til endring; tilbyr en klassereise, à la det som muliggjøres i den populære tv-serien Anno. Hun vil nemlig styrke enkeltmennesket; de må komme i jobb og bidra, for i Norge er det muligheter for alle, mener hun. Alle skal lykkes, og alle skal få leve et verdig liv. Som om en klassereise er målet og en mulighet som tillates i bestående samfunnssystemet; kapitalismen? Vås! Alle kan ikke lykkes i et samfunnssystem basert på skjevheter. Alle kan ikke komme først over målstreken som hun insinuerer. Om en vinner, taper nemlig alle andre. Må den sterkeste vinne, burde hun heller ærlig ha sagt.

I hennes samfunn; det borgerlige diktatur, påstår hun gjentakende og demagogisk at der er små forskjeller, og dette vil hun bevare. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik bare øker og at barnefattigdommen også øker, bare for å nevne noe. Og det er dette hun vil bevare. Arbeidsfolk lar seg ikke lure av retorikken hennes. Arbeiderklassen vet hvor skoen trykker.

Konservatismen som Solberg representerer, er en holdning som vil bevare det bestående, og er kritisk til endringer som ødelegger nedarvede verdier. Dermed kan de konservative aldri ta andre retningsvalg, endre noe som helst eller bli med å forme et moderne Norge. Det stoppes av ideologien deres.

Det kan kun gjøres gjennom et nytt endringsvalg sosialismen/kommunismen. Endringen skjer gjennom revolusjon – en politisk, økonomisk og sosial omveltning. Og frem til det er klassekampen drivkraften.

«Venstresiden» vil ha stillstand, som hun sier. Hun bruker motsatt retorikk. NKP vil ha kortsiktig omvelting og endring. Høyre representerer stillstand og bevaring, for de konservative har vanskelig med å endre seg. I borgerlig tempo, sier hun. Det betyr veldig S A K T E, som gir dem trygghet for sine omstillinger de selv tjener på. Hun sier at «venstresiden» vil forvitre, mens høyresiden vil ha endring. Lek med ord, og lureri. Det er jo omvendt!

Får konservative Høyre fortsette fire år til, vil de fortsette med å bevare det bestående. De som eier verdiene og sitter med makten, skal fortsette med det. Akkurat som at de som har lite eller ingenting, og som blir utbyttet, skal fortsette med det. Hun sier ingenting med denne talen, for ingenting kan endres i Høyres politikk.

Hun snakker om mures fall, som skapte optimisme, som nå er borte. Vil hun gjøre som andre og bygge mur? Og hvor mye tror hun egentlig på Norge når hun nå allerede er i full gang med å selge det?