Om høyrekreftenes sanne jeg, og om alle andres (folk flest sin) bekymring for morgendagen

? Frp-politikeren Ulf Leirstein uttalte «Hvis man ikke jobber og tjener penger bør man kanskje tenke igjennom konsekvensene av å få 7 barn?». La oss se på konsekvensene av en slik politisk holdning.

Leirstein innrømmer at man får dårligere råd på uføretrygd, og at man bør ha et sikkerhetsnett for dem. Men ikke et sikkerhetsnett som sørger for overflod. Her er det tydelig å se vinglingen til Frp, her mellom «dårligere råd» og «overflod».

Twitter-uttalelsen hans kom etter TV2-innslaget, om familien Solheim som mister ca 100 000 kroner i året etter kutt i barnetillegg for uføretrygdede. Gjennomføringen til Frp, H, V og Krf, skulle gjøre det mer lønnsomt for uføre og komme seg ut i arbeid. Hos Solheims er mor uføretrygdet og far arbeider som barneskolelærer.

Kommunismen er den mest rettferdige samfunnsordningen. Kapitalismen er det ikke. Å kunne yte etter evne, og få etter behov er det vi kommunister mener. Kapitalen utbytter arbeiderne. Uføre som ikke kan arbeide i det heletatt, i det kapitalistiske systemet, skal få staffen sin flere ganger. De straffes av ulike grunner fordi de ikke kan arbeide, og faller dermed utenfor arbeidslivet og dets få goder. Så skal de fratas kapitalismens ynkelige ytelser. En kommunist finner absolutt ingen logikk i dette.

Et samfunns demokratiske sinnelag – dets etikk og moral – kan bare måles i forhold til måten det ivaretar tryggheten og mulighetene for et verdig liv til de svakeste. I det kapitalistiske samfunn ansees uføre og funksjonshemmete ikke som fullverdige, da deres innsats i arbeidsliv og produksjonsliv ikke er 100%.

I ethvert samfunnssystem er menneskets arbeid den eneste kilden til all verdi. Sett ut fra en borgerlig økonomi står arbeidsinnsatsen til arbeiderne i Norge alene for 81,4 % av inntektene våre. Oljen står for 10,6 % til sammenligning. Det er arbeidsinnsatsen vi lever av. Kapitalen høster det aller meste av utbyttet. Dette er ikke rettferdig. Fordelingen må bli annerledes!

Arbeidsledigheten stiger og stiger. Hvem tror at en tidligere ufør vil bli den første som blir ansatt?
Det er helt uforståelig at noen kan tro at kutt i barnetillegget til uføre, å la barn måtte slutte med aktiviteter, spise billigere mat og drikke vann, og å kle seg dårligere, skal få uføre friske nok til å arbeide. På meg hadde det i alle fall virket helt motsatt. Har man ikke vært psykisk syk før, ville man blitt det da. Under de siste tre borgerlige årene har antallet uføre økt med 190 000 mennesker til 500 050.

Det er ikke kun den uføre som blir straffet. Mer enn 85 000 barn lever under fattigdomsgrensen i Norge i dag, og tallene er selvfølgelig økende, etter at høyrekreftenes regjering setter det ene usosiale tiltak etter det andre ut i livet. Midlertidige arbeidsplasser hjelper overhode ikke på en stabil og forutsigbar fremtid. Ei heller skattelette til de få aller rikeste nordmenn. 1400 familier og mer enn 4500 barn rammes av kutt i barnetillegget til uføretrygdede. Familier med mer enn to barn rammes aller hardest. Dette viser tydelig at det straffer seg å få barn i et kapitalistisk Norge.

Eldrebølgen er rett rundt hjørnet. De eldre blir stadig eldre. De borgerlige vet det og vi vet det. Er vi fire arbeidende per pensjonist nå, og utviklingen får fortsette blir der to arbeidende per pensjonist om noen ti-år. Likevel straffer de borgerlige det å få barn. Hvor er logikken i det? Det burde jo honoreres å sette barn til verden.

Den borgerlige løsning er høyere pensjonsalder, og lengre arbeidsøkter, og det til tross for at vi allerede har flere kvinner og eldre i arbeid enn de fleste andre land i verden. Med den politikken øker risikoen for feil, utslitte yngre arbeidere og flere uføretrygdede blir konsekvensen.
Dette er den politikken de borgerlige står for med Frp i spissen. Samtidig sitter Krf på hendene og lar det stå til inntil de får dokumentasjon på resultatene av tiltaket i prosentvis økning i barnefattigdom. Er det nestekjærlighet?

NKP krever at oppjusteringen av uføretrygden skal følge en oppadgående lønnsutvikling. Barnetrygd skal justeres etter de siste 20 års prisøkning, og gjeninnføre barnetillegget til uføre. Gratis barnehage og skole for alle. Bare et sosialistisk/kommunistisk samfunn kan tilfredsstille alle menneskers behov, slik at menneskene kan yte i samsvar med sine ferdigheter og med moralske impulser, uten tanke på arbeidsevne og utbytting. Dette vil ha en helsebringende effekt.
Runa, fembarnsmor, mormor og «heldigvis» i 100 prosent arbeid som stråleterapeut i det menneskefiendtlige kapitalistiske systemet.