Oslo NKPs hovedsaker i valget

Ellen Hagen Oslo og Akershus NKP:
ANBUDSBRUK
Bruk av anbudsordning i offentlig sektor, økt bruk av vikarer, innleie av konsulenttjenester, forstørrer arbeidsfolks problemer i forhold til å få fast arbeid og hele stillinger de kan leve av. Det skaper problemer i forhold i fremtidig pensjon, eventuell sykdom, rettighet til videreutdanning og nødvendig påbygging innenfor yrke.
Den utviklingen det offentlige bedriver, med anbud, innleie av vikarer, utnyttelse av praksiskandidater, virker fordyrende samfunnsøkonomisk, og ikke minst nedbrytende på individet. Mennesker vil som oftest klare seg selv, leve i trygghet økonomisk, og ikke minst bidra. Nå er det en stor del av befolkningen som faller utenfor de gitte normer i utdanningsfasen og arbeidslivet. Det er unge mennesker som trenger å komme i arbeid, som mangler lærlingplass, folk som må omstille seg i arbeidslivet, innvandrere uten jobb osv. Dette gjør klassesamfunnet tydelig. Har du ikke utdannelse, fast inntekt og sikkerhet i fast arbeid, faller du ut av boligmarkedet, selv som leietaker. Det må prisreguleres innen leie og byggemarked. Vi trenger rimlige hybler så vel for studenter, som for andre med behov for mindre boliger. Folk i ymse stadier av livet, trenger fornuftige og rimlige boliger. Derfor må det prioroteres innenfor bolig for mennesker med normal inntekter.
Klassekamp, kvinnekamp, og kamp for menneskerettigheter, er selvfølgelig langt videre i begrepet enn hva her er skrevet om, men viser altså en flik av menneskesynet vårt.

Svend Haakon Jacobsen Oslo og Akershus NKP:
JERNBANE
NORGES KOMMUNISTISKE PARTI SATSER PÅ JERNBANEN -JERNBANEN ER FRAMTIDA!
NKP SIER NEI TIL JERNBANEPAKKE 4!
NKP vil:
? Bygge ut jernbanen – bygge landet sammen
? Reversere den blå jernbanereformen
? Reetablere NSB, som slås sammen med BaneNord til felles statlig forvaltning
? Fullfinansiere modernisering og forsterket jernbaneutbygging over statsbudsjettet
? Bygge dobbeltspor og elektrifisere
? Sikre faste statlige ansatte, tariffesta sikkerhet gjennom lokomotivfører o.a. Kompetanse
? Sikre regularitet og rask persontransport
? Bedre tilførselsveier o. a. rammevilkår for de som vil frakte gods på jernbanen
? Forlenge Nord-Norgesbanen fra Fauske til Tromsø, med tilknytning til det svenske jernbanenettet via Ofotbanen fra Narvik
? Nord-Norgesbanen bygges med sterkt hensyn til reindriftens interesser

Ellen Hagen Oslo og Akershus NKP:
Kvinnekamp er klassekamp
I 1923 sier Lenin; vi har forlatt det de foraktlige lover, som setter kvinner lavere enn menn. Bolsjevikene innførte, etter revolusjonen, lover og rettigheter som likestiller kjønnene i ekteskap, tilrettelagt arbeidstider, lik lønn, betalt barsel, barselpenger m. m. I norge fortsatte disse tanker og kampen i mange tiår.
Først i 1978 fikk norske kvinner rett til selvbestemt abort.
Det store arbeidet for likestilling av kjønn innenfor familien, statsborgerskap, lik rett til arbeid, lik lønn, utdannelse, menneskerettigheter, fred, frihet, solidarite m. v, ser NKP på som likestilt.
Når staten likevel kjønnsdeler samfunnet, samtidig som klassedeling gjenskapes, står arbeiderbevegelsen igjen med stadig tilbakevendende kamper. Familier som benytter seg av fødselspermisjon, familier med kontinuerlig pleietrengende hjemmeboende, faller ofte inn i gamle tradisjonelle roller, der den med lavest inntekt påtar seg den hjemmeværendes rolle. Dette er ofte av lønnsmessige årsaker. Svært ofte er det kvinner som står i disse omsorgsmessige rollene.
Uansett familiekonstruksjon, er det oftes den med lavest inntekt, som besitter omsorgsrollen. Vi vet og forstår jo at inntekten betyr mye i folks hverdag.
Arbeidsmarkedet prioriterer ofte laveste kostnad, og eller anbud.

Lars Skaret NKP Oslo-lista:
BYGG OG ANLEGG
Hvor enn man snur seg i Oslo ser man en heisekran. Det bygges i stor stil i hovedstaden. Follobanen, Sørenga, Barcode, fortettinga på Ensjø og Hasle, nye Ulven, nytt hovedbibliotek, nytt Munch museum, nytt nasjonalgalleri og snart også Fornebubanen.
Fakta:
? Bygg og anleggsbransjen er den nest største i Norge målt i produksjonsverdi, og den tredje største bransjen målt i antall ansatte.
? Bygg og anleggsbransjen omsetter for mer enn 550 mrd. i året på landsbasis.
? I Oslo-området er antall fast ansatte blitt halvert mellom 2007 og 2015.
? I Bygg og anleggsbransjen finnes det mange som har tatt høyresidas ønsker om «konkurransedyktige arbeidsvilkår» på alvor. Innleid arbeidskraft fra EU på korttidskontrakt med 70 timers arbeidsuke og 50 kr. i timen er et godt eksempel på dette. En situasjon man stadig hører om i media.
? Regjeringa har satt inn tiltak fra 1. januar i år. For lite og for seint. Den nedadgående spiralen er allerede kommet langt. Fagorganiserte i bransjen kan rapportere om Mafia- liknende tilstander.
? Yrkesstoltheten forvitrer i takt med andelen fagbrev på en byggeplass. Rekrutteringa til bransjen gjennom fagskole bremser opp. Hard konkurranse hindrer faste ansettelser og gir grobunn for underleverandører og bemanningsbyråer. Innleide som hverken kan norsk eller engelsk fører til misforståelser. Konsekvensene er ekstrakostnader og ulykker.
NKP i Oslo mener:
? Bygg og anleggsbransjen trenger en akuttbehandling. Alle byggeplasser i Oslo må inspiseres for å avdekke ulovlige forhold. Ulovligheter må straffes. Firmaer og personer svartelistes. Midlertidige ansettelser skal være en nødløsning og skattlegges særskilt.
? På sikt er det hensiktsmessig å la deler av bygg og anleggsbransjen gå over i fellesskapets eie. Erfaringen innen bransjen har vist hva konkurranse med anbud, underleverandører og fri flyt av arbeidskraft innen EU og EØS har ført til. Uten profittmaksimering kan en ha flere i fast arbeid, gjøre arbeidsplasser til et sikrere sted å være og øke bransjens status, og derved også rekrutteringa. Jobb på bygg og anlegg er hardt arbeid. De som jobber der burde være stolte av seg selv, det er jo de som bygger landet.
?
Jakob Thonander Glans NKP Oslo-lista:
RUSOMSORG
Styrk tilbudet for rusmissbrukere i Oslo
Det finnes en gruppe mennesker i Oslo som mange forsøker å glemme at eksisterer. Alikevel møter vi dem hver eneste dag om vi oppholder oss i Oslo sentrum. Mange av oss kjenner noen av disse menneskene personlig og har venner eller familie som frekventerer i dette miljøet. Oslo er og har lenge vært en by som er kjent for sitt store antall russmisbrukere og det er noe alle vi som bor i denne byen må forholde oss til.
Kapitalistisk politikk baserer seg ofte på ideen om at om noe er et problem så er det alltid noen som fortjener å straffes for det. Slik er det også i Norge, da russmisbrukere nå og tidligere er kriminalisterte og fra samfunnets side ofte ses på som menneskser som burde straffes for å leve liven de lever, at det er i all hovedsak deres egen feil at de lever sånn som de gjør. Norges Kommunistiske Parti har en annen tilnærming til verden enn dette og vi mener at kriminalitet og russmisbruk er problemer som må vurderes utifra et klasseperspektiv. Vi tror at disse menneskene hadde valgt andre alternativer om det var lettere tilgjengelig for dem og om vårt samfunn i større grad var basert på å hjelpe folk istedenfor å straffe dem.
Vi vil avkriminalisere russmisbrukere og legge til rette for at de blir behandlet som det de er: nemlig syke mennesker som trenger helsehjelp, ikke kriminelle som trenger å straffes. Vi vil at ingen skal dømmes for besittelse av brukerdoser med ulovlige rusmidler, men at innførsel og salg skal fortsette å kriminaliseres. Med unntak av cannabis som vi mener burde avkriminaliserers til medisinsk bruk. Om et menneske blir tatt for besittelse av en brukerdose er dette et problem som teraput og helsepersonell skal vurdere hvordan best mulig kan løses gjennom avvennig og rehabilitering fremfor straff og juridiske følger.
Å hjelpe folk tilbake på beina igjen etter en vanskelig fortid er noe Norge kunne blitt flinkere til. Gjennom sosialistisk arbeid og boligpolitikk kan alle mennesker lett finne seg en passende jobb og et fint sted å bo. Tidligere russmisbrukere kan dermed lettere hjelpes tilbake til samfunnet hvor de kan få se at de blir satt pris på og at de også kan bidra til samfunnet.

1. kandidat Oslo NKP Jakob Thonander Glans
Mitt navn er Jakob Thonander Glans og jeg er 1. kandidat til kommunevalget i Oslo for Norges Kommunistiske Parti. Jeg er født og oppvokst i Oslo men studerer for tiden komposisjon på musikkhøyskolen i Gøteborg. Siden 2015 har jeg vært aktiv i Ungkommunistene i Norge og jeg har nær tilknytning til flere venstreradikale miljøer i Oslo og Gøteborg, inkludert Blitzmiljøet i Oslo. Jeg har jobbet mye på Blitzhuset og brenner for husokkupasjon og pønkekultur.
Min største hjertesak er som hos andre kommunister: antikapitalisme – en utsletting av systemet som holder oss nede, hindrer menneskeverd og får oss til å kjempe mot hverandre der vi egentlig burde stått sammen. Antikapitalisme strekker seg videre til og også fordømme de andre symptomene på kapitalisme og egoistisk tankegang: fascisme, rasisme, sexisme og homofobi. En hver form for politisk beslutning jeg tar har antikapitalisme som ultimate baktanke og kommunisme som endelig mål. Da det er det absolutt viktigste vi kan kjempe for i vår tid.
Som kunstner og musiker brenner jeg for kultur og min kulturelle hjertesak er å jobbe for å bli kvitt fordommer rundt forskjellige sorters kultur. All kultur er viktig for samfunnet og enn sorts kultur er ikke bedre enn en annen. Begreper som høykultur og lavkultur burde ikke trenge å benyttes. Det burde ikke være slik at det er hovedsakelig eldre som går på opera og yngre som går på hausmania. Det må gjøres en politisk innsats for at forskjellige sortsers kultur kan nå ut og bli tilgjengelig for flere folk. Det ville gjort samfunnet vårt til et mye mer spennede og interessant sted å bo i.
Norges Kommunstiske Parti kommer for alltid til å stå på og kjempe for det vi tror på. For menneskeverd, og mot pengemakt. Vi trenger din stemme til kommunevalget 2019.

2. kandidat Oslo NKP Ellen Ormberg
30 år fra Oslo, master i filosofi- jobber på Stabekk skole. For meg er det viktig med arbeid for alle. Vi ser en tendens til å legge mer og mer til rette for midlertidige ansettelser, og ikke minst et overforbruk av praksisplasser. Et tiltak som brukes mye i offentlig sektor er praksisplasser. Hensikten med disse plassene er å få utsatte grupper inn i arbeidsmarkedet, men tiltakene blir ikke brukt til sin hensikt. For arbeidsgiver er det gratis og uforpliktende å bruke et slik tiltak, og for myndighetene er det billig. Denne gruppe mennesker er ofte unge eller innvandrere som vi vet fra før av har vanskeligere for å få seg en jobb.
Gjennom praksisplasser skal arbeidssøkere få erfaring fra arbeidslivet og kvalifisere seg til en ordinær jobb- men selve praksisen fører med seg elendige resultater og uryddige arbeidsforhold. Vi må argumentere for en sosialistisk arbeidspolitikk, og ta kontrollen over arbeidsmarkedet og sikre retten til arbeid for alle.

3. Kandidat Oslo NKP Mayo Bustos
Jeg kom til Norge som politisk flyktning på slutten av 1970-tallet. Jeg gikk et tårs kurs i Fangstøkologi og et kurs i Bedriftsøkonomi ved Bodø distriktshøgskole. Jeg fikk senere i 1982 et utdannelsesstipend i Sovjetunionen hvor jeg studerte spesialpedagogikk, psykologi og logopedi. Jeg kom tilbake til Norge i 1991 og har jobbet som spesialpedagog og dels innenfor psykiatrien.
Jeg synes følgende saker er for meg viktig å arbeide med i Oslo og landet generelt:
o Et aktivt, bredt offentlig kunst og kultur, samt idrettstilbud til alle.
o Stopp eiendomsspekulantene. Bolig til alle. Støtt ungdommen som skal inn i boligmarkedet. Bygg flere offentlige student boliger.
o Ingen arbeidsledighet blant ungdom.
o Byen trenger nye offentlige barnehager, skoler, moderne legevakter, å styrke sykehusene i Oslo framfor nedlegging.
o En rekrutteringsstrategi for å få flere studenter innenfor skole og helse i Oslo.
o Styrk det forebyggende integreringsarbeidet blant unge. I Oslo øker vold og ungdomskriminalitet. Det kreves blant annet en handlingsplan med flere og effektive tiltak mot rasisme og diskriminering.
Bortsett fra disse er kampen for fred, menneskerettigheter og retten til liv en av mine viktigste kampsaker og det er tn ansvar for alle mennesker som lever i denne verden... «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd»… Menneskerettighetserklæringen artikkel 1.
Jeg ønsker og kjemper for en verden uten overlegenhet fra ett folk over et annet, en multipolar verden, demokratisk, rettferdig og likestilt verden, uten rasisme, uten nasjonalt eller religiøst hat, uten atomvåpen, uten fremmed intervensjon og overgrep mot ethvert lands suverenitet, en verden som respekterer folkets uavhengighet og selvbestemmelse, en verden som representerer alle folks kulturelle mangfoldighetsverdier, uten økonomiske sanksjoner og kriminelle blokader som dreper menn, kvinner og barn, unge og gamle. En verden som avviser den skjulte og ulovlige bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å overvåke, spionere og angripe andre stater. En demilitarisert verden, en verden som dyrker fred, sikkerhet, brorskap, solidaritet og alltid skal bevare freden mellom alle land hvor internasjonale konflikter løses ved dialog, samarbeid og finne varige løsninger.
Menneskerettigheter har per definisjon en tendens til å være universelle. Selv om dens mest universelle kjennetegn er dens universelle krenkelse.