PST-sjef Janne Kristiansen: en fare for norsk sikkerhet
Av åpenbare historiske grunner har kommunistene i Norge liten eller ingen tillit til overvåkningspolitiets arbeid og de redegjørelser de av og til kommer med for å rettferdiggjøre sine disposisjoner, for å legitimere sine holdninger og hemmeligholdelse av sine resultater. Tidligere POT fungerte som en stat i staten og spionerte på enkeltmennesker, organisasjoner og partier som var kritiske til Norges utenriksog innenrikspolitikk. POT tjente de økonomiske og politiske makthavernes interesser, ikke folkets. POT fungerte som en kriminell, hemmelig organisasjon som ødela livet til mange mennesker.
PST, som er arvtakeren, har i dag en sjef Janne Kristiansen som fungerer som ledelsen i POT. Med en total neglisjering av framveksten av høyreekstremister med terroranslag som fremste mål viser hun den samme holdning som POT. Hun fiksere ensidig på islamske innvandrere, som POT gjorde i forhold til venstreorienterte politikere under den kalde krigen, og tar ikke nynazistiske og fascistiske krefter alvorlig nok. Vi mistenker henne for ikke å ta et oppgjør med disse kreftene og tilliggende høyrekrefter i frykt for å støte deres respektive politikere og partier.
I saken mot Anders Behring Breivik har hun bevist sin trangsynte holdning og inkompetanse. Han kunne ha vært stoppet før terrorhandlingene hadde hun fulgt Global Shields (det i n t e r n a s j o n a l e overvåkingsorganet) og tollvesenets rapporter om Breiviks kjøp av materiale til sprengstoff i Polen. Hun løy da hun påsto at det var ulovlig å overvåke og å registrer ham. Hun har i beste fall vist at hun ikke en gang kjenner sitt eget regelverk på sentrale punkt. Hun vil hemmeligholde sin egen terrorgransking og gir ulike forklaringer om PSTs disposisjoner. Nå ber hun om flere fullmakter for åovervåke det norske folks politiske, religiøse og etniske forhold.
Til og med helseopplysninger vil PST ha tak i. Kristiansen ber stadig om utvidede fullmakter, og det blir helt meningsløst, når hun mangler oversikt. Vi husker alle hennes kommentarer om at de ikke hadde lov til å registrere Anders Behring Breivik før
terroren, og at «selv ikke Stasi-Tyskland» ville ha oppdaget ham. DDR hadde aldri høyreekstremistiske og reaksjonære grupper som utførte massedrap. Hun vil ha det diskvalifiserte POT tilbake. Janne Kristiansen utgjør derfor en reell fare for vår sikkerhet.
NKP har som de fleste ingen tillit til Janne Kristiansen. Hun er allikevel bare et produkt av den
ukultur de hemmelige tjenestene sto, og fortsatt står for i vårt land. Vår mistillit går til hele PST med sine tilstivnede, konservative, til dels reaksjonære holdninger. De mangler objektivitet i omgang med fakta, og integritet i vurderingen av samfunnets virkelige fiender. Det har ikke minst Utøya-ofrene gitt utrykk for. Janne Kristiansen og hele ledelsen må gå. PST må rekonstrueres og få en ledelse som inngir tillit hos alle grupper i samfunnet.