På dagsorden sto den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden, etter Ukraina/Russland-konflikten. Fire ministre i Norden skulle diskutere, og møte utfordrere.

Utfordrerne viste seg stort sett å være alibi for at motstemmer var representert. De nevnte forsiktig at tidligere gikk politikken på avspenning og avskrekking, men at det nå kun var avskrekkingspolitikk som ble drevet.

Her var lite kritikk av den oppildning til krig mot Russland som USA og NATO fremfører. Diskusjonen uteble også, for politikerne var unisont enige om hva som må gjøres i den farlige situasjonen befolkningen i Norden står overfor, etter at «verdenshistorien deres» tok til 24. februar 2022. For etter det står Europa i en skjebnetid, og derfor var det viktig at Ukraina kom militært seirende ut av krigen, mente de.

Men det logiske hadde vært at USAs klamme hånd over Norge stanset ved Sovjetunionens fall.

Vestens interesser måtte vinne, og derfor skal Norden stille opp. 1624 milliarder kroner, skal Norge bruke på «vår sikkerhet» frem til 2036.

Summen var utenkelig for få år siden. At dette går på bekostning av vår alles velferd, ble ikke engang hvisket i dette programmet. Ei heller hva opprustningsvanviddet vil gjøre med klima- og miljø, arealer, energiforbruk og befolkning. Normalisering av krig utfordrer den humanistiske orden. Men kan man sette likhetstegn mellom USA-imperialismens vestlige interesser og våre nordlige? Nei.

Forståelig sto Norge i gjeld til USA etter at sosialdemokratiet solgte stemmen sin i bytte mot Marshallhjelpen etter krigen. Sovjetunionen avslo av hensyn til suvereniteten. Det sier seg selv at USA-imperialismen ikke låner ut noe uten å grabbe til seg så det monner tilbake. Men det logiske hadde vært at USAs klamme hånd over Norge stanset ved Sovjetunionens fall. Fienden fantes ikke mer. NATO burde oppløses.

Men nei da; USA ville nå beseire Russland og fortsatte sin ufortrødne plan litt mer kamuflert, men ved innblanding i andre lands kriger. Utslettes skulle de som kunne tenke seg og samarbeide med Russland en gang i fremtiden; f.eks. i Bosnia, Libya, Syria og Irak. Grunnarbeidet for altomfattende verdenskrig ble lagt. Erfaringen her har vist at USA blir i landene så lenge de har interesse av å være der, og hjelper ikke til å bygge opp noe de har revet ned. Det er lite sannsynlig at USA kommer Norden til unnsetning, om ikke de har interesse av det lenger.

Og nå sist med USA-imperialismens støtte til folkemordet i Palestina og i Ukraina. Vil vi virkelig at USA fortsatt skal definere Norge og Nordens militærpolitikk? Vil vi være med på innringingen av Russland med 47 baser i Norden, som gjør Norge til oppmarsjområdet for krig mot vår grensenabo?

Ja, visst er det farlig når vi hører ministrene oftere og oftere understreker nødvendigheten av konfrontasjon.

 

Runa Evensen, Leder av Norges Kommunistiske Parti.