Rus og sirkus.
Menneskene i Norge ruser seg som aldri før. Økningen i forbruk av det farligste rusmidlet, alkoholen, har vært særlig stor de siste par årene, ikke minst blant ungdommen. Mange voksne skriker over seg over sterkt tiltagende rusbruk av nye ulovlige rusmidler som heroin, ecstasy, amfetamin, hasj etc. Og hvis økningen i beslag sier noe om økning i bruk, er slike rusmidler i sterk fremgang. Det er all grunn til bekymring.
Men dobbeltmoralen er slående. For det legale rusmidlet, alkoholen, brukes av et stort flertall voksne, og tilgjengeligheten blir stadig gjort lettere. Fremst i kampen for å spre alkoholen overalt og til alle er Fr.P., som er de ivrigste forkjemperne for mer politi og større bevilgninger til helsevesenet.
Og begge deler kan trenges, for de fleste forbrytelser skjer i alkoholrus, og 25% av alle sykhusinnleggelser skyldes direkte eller indirekte rusbruk med alkohol.
I tillegg kommer økningen i bruken av rusmidler forskrevet over reseptblokkene på landets legekontorer, først og fremst benzodiasepampreparatene. Det mest kjente heter valium.
Forenklet betyr dette at Norge som nasjon i dag ikke kan fungere uten rusmidler, og den nasjonale avhengigheten er økende. Forsvant alle rusmidlene over natten, ville samfunnet vårt bryte sammen.
Denne utviklingen er meget urovekkende og vi kan ikke laste enkeltindivider for det som skjer. De er i større eller mindre grad ofre for en generell utviklingstendens over hele vår del av verden. Kommunistene (NKP) mener at dette er et symptom (tegn) på en fremskreden oppløsningstendens i samfunnet. Kapitalismen er kommet til sitt siste stadium der mennesket utelukkende er et middel, og ikke et mål i produksjonen.
Produksjonens hensikt er privat fortjeneste. Målet er ikke alle menneskers vekst og utvikling.
På ett eller annet tidspunkt må denne negative utviklingen brytes. De fleste skjønner at en ikke bryter denne utviklingen ved økt frislipp av alkoholen. På den andre siden forteller all erfaring at bare forbud og tvang heller ikke fører fram.
Kommunistene mener at en aktiv, langsiktig, forebyggende politikk rettet mot alle barn og unge er det eneste som vil gjøre en varig endring mulig. Forutsetningen er en systematisk opprustning av alle barnehager og skoler. Her må det vektlegges å utvikle allsidige ferdigheter hos alle. Siktemålet må være å gjøre alle barna våre til allsidige personligheter som voksne. Siktemålet må være å nå alle uten unntak. Derfor må et slikt tiltak være gratis.
Når slike barn blir voksne, vil finne større tilfredshet i å ruse seg gjennom sine ferdigheter, altså gjennom sin allsidighet, og ikke ved bruk av kjemiske virkemidler. For å kunne virkeliggjøre en slik målsetting må innholdet i skoler og barnehager endres vesentlig, med en helt annen vektlegging på utvikling av bl.a. moralske og estetiske ferdigheter. I tillegg må institusjonene opprustes teknisk for at alle kan få grunnleggende ferdigheter i tilknytning til den nye teknologien.
Utover utvikling av allsidige ferdigheter må også alle lære seg å mestre samarbeid, kommunikasjon og konfliktløsning. Slike ferdigheter er i økende grad nødvendige for å kunne delta aktivt i samfunnet.
De økonomiske forutsetningene for å kunne gjennomføre noe slikt er en fullstendig omlegging av den økonomiske politikken, med vesentlig mindre privat forbruk for de rikeste og en kraftig styrking av den offentlige økonomien. Gjennom det skapes enda et vilkår for redusert rusbruk: en styrking av befolkningen som aktive deltagere i samfunnsutviklingen.
Uten disse grunnleggende tiltakene vil vi oppleve at samfunnsutviklingen med økende rusbruk og sirkus (TV-underholdning, pengespill, porno etc.) fortsetter. Tilværelsen og fremtiden vil oppleves som meningsløs og tom for stadig flere, og rusing som middel til flukt fra virkeligheten vil derfor øke.
Knut Lindtner
leder,
NKP i Nordland