Russlands dilemma og vestens medansvar.

Russland er i likhet med andre land i det tidligere Sovjet-Unionen kommet i en katastrofal økonomisk situasjon som rammer millioner mennesker.

Skyldes dette naturkatastrofer med tørke, oversvømmelser o.l.? Nei, det skyldes Jeltsin-regimets svik mot folket. Etter kontrarevolusjonen i 1990 har dette regimet maktet å omskape samfunnet fra en supermakt til et U-land, fra en sosial velferdstat til et land med mafia og rikfolk.

Denne forandring har skjedd med medvirkning fra den kapitalistiske verden i vest. Milliarder på milliarder er pumpet inn i landet av Verdensbanken og det internasjonale valutafond. Betingelsene har vært at det gjennomføres "reformer" som tilgodeser en kapitalistisk markedsøkonomi.

For slikk og ingenting er landets rikdommer, som tidligere var samfunnseid, solgt til innenlandske og utenlandske spekulanter, som etterhvert har plassert sine overskudd i vestlige banker mens industrien er blitt redusert til et minimum. Landet er derved havnet i en økonomisk bakevje uten historisk sidestykke, med gallopperende inflasjon, titalls millioner arbeidsløse, manglende lønnsutbetaling, pensjonister som mangler til livets opphold, stadig lavere levealder, barn som sulter og er henvist til gata som tiggere. Dette er sannheten om Jeltsin-regimets "kapitalistiske eksperiment".

Vesten applauderte Jeltsins maktovertakelse, beskytningen av parlamentet og valgseier etter ensrettet valgkamp. Clinton og Kohl startet opp denne applausen og ble akkompagnert av Gro og til og med Erik Solheim på vår hjemlige arena.

I dag samles det inn mat og klær til nødlidende i vårt nabo-område i Nord-Vest-Russland. Det er en velmenende handling, som ikke kan løse problemene for de millioner russere som lider. Det bør stilles spørsmål om at de samfunn i vest som har vært medvirkende til Jeltsin-regimets svik mot folket bør delta med større innsats for de nødlidende, istedenfor å fortsette med støtte til markedsøkonomiske "reformer".

Det er nå dannet en ny regjering i Russland, hvor også kommunistene er med. Fra å være forbudt har nå kommunistene igjen blitt en faktor for å redde Russland, og har tatt ansvaret for dette. Men den nye regjering, som har støtte i Parlamentet, står overfor en nesten umenneskelig oppgave, etter at Jeltsin-regimet har kjørt landet i grøfta. Og presidenten og hans junta holder fortsatt i tømmene.

Istendenfor å støtte opp om Jeltsin-regimet og kapitalistiske markeds-"reformer" må de krefter støttes som går inn for en total omlegging av politikken, som kan gjøre slutt på den uverdige og tragiske situasjon for det russiske folk. Det bør være en solidaritetsplikt, ikke minst for arbeiderbevegelsen.

Edvard Schanche
Internasjonal sekretær
Norges Kommunistiske Parti