Så kom gråten og veropene

 

Vi ventet på det; og det kom. Kort etter Englands Brexit sto kommentariatet velvilligst på linje. De er samstemte i hvilken grusom framtid England vil møte når de går «ut av Europa».  Slik vi hørte det etter folkeavstemningen i vårt land i 1972.  

Som alle medstrømsorganer gjør NRK jobben sin og framfører et utall av bekymrete norske politikere og næringslivsfolk i fri dressur.  Det hersker en dyp usikkerhet over hele Europa om framtiden for England og EU, heter det.  Englands demokratiske avgjørelse utgjør en «fare» for at Frankrike og Nederland skal finne på lignende demokratiske eksperiment.  Det blir turbulens i finansmarkedet, pundet er på historisk bunnivå, briter vil få vansker med arbeid i  EU, næringslivet får en vond framtid. Adresseavisen setter ikke sitt lys under en skjeppe og mener til og med at freden i Europa står i fare! Ikke rart at den politiske eliten og overklassen er nedslåtte. Men vinnerne jubler. For hva? Det unnlater NRK å finne ut av. I timelange sendingene intervjues en eneste norsk Brexit-tilhenger. Han minner om at den engelske arbeiderklassen i ti-år har rast mot det brusselske enevelde, det udemokratiske plutokratiet, arrogante EU-politikere og mot at kløften mellom rike og fattige øker. At EU løser verken økonomiske eller sosiale problemer for vanlige folk.

 

De som er kommet over traumet i Norge mener at innvandrerkortet ble avgjørende. Migrasjonsproblemene spilte en rolle men det er en undervurdering av folket i øyriket ikke å tro at den skjendige behandlingen av Hellas, den enorme arbeidsledigheten i Sør-Europa, privatisering av felleseiendom og  –tjenester og  bankenes  kyniske profittbegjær, har vært sterke motiver for bruddet.  Kampene i Belgia og Frankrike i våres mot «reformer» i arbeidsmiljølover med sosial dumping, kutt i pensjoner, syketrygd og velferdsgoder har ikke gått dem hus forbi? EUs systematiske dommer mot fagbevegelsens aksjoner for å beholde sine rettigheter er også kjente for britene.

 

«Kloke» politikerne som Solberg, Stoltenberg og Jagland, sier med alvorlig mine at lederskapet i EU må endre seg. Det må bli mer samstemmig med EUs befolkning. De må «ta seg sammen» var blant annet Solbergs orakelsvar på hva som må skje.

 

Mange gråt i finanskapitalens høyborg  – The City i London –  Flere roper ve og ve! Spar tårene og klageropene. Det sies at kapitalismen er det beste økonomiske systemet for framgang og vekst. Den tilpasser seg raskt samfunnsmessige endringer. Vi får nå se hva vulgærkapitalismen i EU får til.  England er i Europa og vil handle og samarbeide med alle, men på andre vilkår enn før. Dessuten ligger det markeder på vel 5 ½ milliarder mennesker i verden. Gråt ikke over England,

 

Harald Reppesgaard

Norges Kommunistiske Parti.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Norges Kommunistiske Parti
Helgesensgt. 21, 0553 Oslo