Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
HjemForsideImportedUttalelser1999

Samenes rettigheter i Norge

NKP slår fast at Samerettsutredningen gir Finnmark en historisk mulighet til å bli herre i eget hus.

Gjennombruddet for samenes rettferdig kamp kom med kampen for Alta-vassdraget fra 1979 til 1981. Den politiske kampen resulterte i grunnlovsbeskyttelse av samisk kultur, erverv og samfunnsliv. (Grunnlovens § 110 A) og sameloven m.m av 1987.

Internasjonalt gir ILO-konvensjonen nr. 169 som ble ratifisert av Norge som første stat i 1990, den viktigste beskyttelsen av samiske rettigheter. Samerettsutvalgets folkerettsgruppe mener at dersom denne ILO-konvensjonen skal oppfylles i praksis, må eiendomsretten overføres til et samisk rettssubjekt. NKP mener derfor at eiendomsretten må overføres til Sametinget som er det eneste representative organ for samene.

Retten til land og vann i Finnmark skal ikke forvaltes på et individuelt, men på et kollektivt grunnlag. Det betyr at rettighetene skal forvaltes som områderettigheter som gjelder alle innbyggerne i en bygd, en kommune eller en større region, uansett etnisk bakgrunn.

NKP støtter Samerettsutvalgets flertallsforslag om å opprette det nye organet Finnmark Grunnforvaltning, der Sametinget skal ha 50% av representantene og Finnmark fylkesting de øvrige. Sammen med ILO-konvensjon 169, vil en slik lokal forvaltning gi langt sterkere beskyttelse og kontroll med ressursene i Finnmark. Det politiske presset i retning av økt makt for de multinasjonale konsernene og deres profittjakt vil forsterke rovdriften på ressursene - til lands og til vanns.

Alle Finnmarkinger har felles interesser i å beskytte ressursgrunnlaget og dermed bosettingen - mot de multinajsonale konsernene, innenfor og utenfor EØS-området.

Det internasjonale rettsvernet til samene som urfolk gjennom folkeretten og urfolkretten gir innbyggerne i Finnmark en unik historisk mulighet til å beskytte ressursgrunnlaget og bosettingen. Dette forutsetter imidlertid at Norge oppfyller kravene urfolkretten stiller til nasjonalstatene om at urfolk må få muligheter til å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det betyr igjen at grunnbokshjemmelen for Statens umatrikulerte grunn i Finnmark overføres fra Staten til Sametinget og at Sametinget må ha minimum 50% av representantene i styret for Finnmark Grunnforvaltning.

Josten Hansen
Landstyrerepresentant NKP