Sommer, sol og ferietid

Kapitalistisk ideologi sin ytterste konsekvens er fattigdom. Fattigdom er dermed politisk bestemt, og blir synligere for hvert år som går. Det er forskjell på om man velger å bli hjemme i ferien, eller om man ikke har penger til å dra på ferie. Alle trenger et pusterom fra hverdagen, og kanskje aller mest dem som sliter 365 dager i året.
Tall fra SSB viser at Norge har 101 000 barn som vokser opp i fattigdom. Fra 2001 til 2015 er dette en tredobling. I fjor var det over 6000 mennesker som trengte sosialhjelp selv om de hadde full jobb. Over 70 000 barn vokser opp i en familie som trenger sosialhjelp. Hver femte enslige forsørger har ikke råd til en ukes ferie i året. For dem over 16 år er det 5 % som ikke har råd til en ukes ferie. Dette tilsvarer ca. 213 000 personer. Av familier med 5 barn levde 41 % i fattigdom fra 2010-2012.
Barnetrygden har stått stille de siste 22 årene uten å følge prisstigningen. Stipendordningen fra Lånekassen ble redusert. Regjeringen kuttet i ytelsene til dem som er arbeidsledige. Økt midlertidighet og usikre arbeidsforhold presser lønningene ned. Kutt i bostøtte, inntekt til uføre, i feriepenger for arbeidsløse, i overgangstøtten for enslige forsørgere og økte egenandeler, gjør ikke situasjonen bedre. Pengene går i stedet til enorme skattekutt for de rikeste rike. Tragisk!
Frivillige organisasjoner som Redd Barna, Blå Kors og Unicef hjelper til og gir mange fattige en ferieopplevelse. Men det er som et piss i havet. Røde Kors tilbyr for eksempel 4700 gratis ferieplasser. Tusenvis av søkere skuffes med avslag hvert år. Tusenvis våger ikke søke i det hele tatt. Statsministeren besøker noen av disse «heldige» familiene og sier at å stille opp for de som ikke har råd er utrolig viktig. Så hun er klar over «problemene», men det er ikke prioritert. Men du Erna; det hjelper ikke så mange fattige om du kun øker tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner.
Sosialismen sørget for ferie til alle. I sosialismen finnes der jobb til alle, og all fattigdom avskaffes. Så lenge vi lever i kapitalismen og ingen gode nok støtteordninger finnes, er det ingen tvil om at i det minste en dobling av barnetrygden ville hjulpet flere fattige barn (ca. 20 000) ut av fattigdom. Dette vil koste ca. 14 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett ble barnetrygden nemlig nedjustert med 140 millioner kroner; en besparelse fordi der fødes færre barn. Men disse pengene ble i stedet brukt til å øke oljefondet. Stans politikken om at fattige skal betale festen!
For familier med lav inntekt spiller barnetrygden en stor rolle. Dette har mor Norge råd til. Satsing på barn og unge er en innvestering i fremtiden. Videre god ferie, kamerater!