Stopp for EU-tilhengernes råkjør for medlemskap

For hundre år siden, i 1905, brøt Norge ut av unionen med Sverige,

og det viktigste var retten til egen utenrikspolitikk. Retten til egen
utenrikspolitikk er fremdeles et av de viktigste spørsmålene.
Dersom EU-grunnloven blir vedtatt, vil alle EU-medlemmer bli
underlagt en felles utenriksminister.

Dersom EU klarer å få presset igjennom sin grunnlov, vil den europeiske
storkapitalen i EU og på globalt plan få et effektivt redskap for
utviklingen av kapitalismen og forsvar av den på globalt plan. Det vil
skje blant annet gjennom felles utenrikspolitikk, et tettere militært
samarbeid med en egen EU-hær og harmonisering av sosial- og
arbeidsmarkedspolitikken. En EU-regjering, bestående av utpekte
embetsmenn, vil ta avgjørelser i nesten alle spørsmål, herunder utdanning og kultur.

Med EU-grunnloven innføres avgjørelser med simpelt flertall på stadig
flere områder, og veien mot avskaffelse av vetoretten ligger åpen. Det
demokratiske underskuddet blir større Ran av ungdommens framtidige
pensjoner. Et usosialt pensjonsforlik som legger grunnlaget for
privatisering. og de store medlemslandene får mer å si.
Flertallsavgjørelser sammen med felles president, utenriksminister og
regjering er et steg i retning av en forbundsstat i en eller annen form.

EU-grunnloven vil bety at tariffavtalene vil bli en illusjon. Streikeforbud
og andre bestemmelser som straffer streikende økonomisk, vil bli en
hard hverdag. Slik er det allerede i store deler av EU. Ved denne
politikken vil også den sosiale dumpingen øke.

Innbyggerne i EU viser i dag motstand mot grunnloven. Tyskland og
Sverige ville antakelig ikke sluttet seg til grunnloven dersom folket fikk
si sin mening i en folkeavstemning. I land der det skal være
folkeavstemning, er mobiliseringen for et nei formidabel.

Når tilhengerne i Norge nå planlegger en ny folkeavstemning for å få
oss inn i EU, er det med kunnskapen om at EU utvikler seg stadig mer
i retning av en forbundsstat. En samlet nei-side må sette kreftene inn på
å stoppe tilhengernes råkjør og avsløre deres propaganda.

Kampen mot norsk medlemskap i EU må føres på det nasjonale plan,
med å vise til hvordan konkurranseutstting, kommuneøkonomi,
forsvars-, utenriks-, sosial- og arbeidsmarkedspolitikk harmoniseres
med EU. Samtidig må vi på det internasjonale plan støtte alle
motkreftene mot EU.

Nei-siden vant i 1972 og 1994. Vi må kjempe for at Norge holder seg
utenfor EU.

NKPs landsstyre
28.-29. mai 2005