SYSSELSETTING OG ARBEIDSLEDIGHET

Av Terje Bjørlo

Det er ikke enkelt å debattere nivået på arbeidsledigheten i Norge. Månedlig får vi offentliggjort tall fra både NAV og SSB. Og disse tallene spriker. NAV melder konsekvent lavere arbeidsledighetstall enn SSB. Forskjellen på tallene fra NAV og SSB ligger i hva som måles. Tallene fra NAV omfatter antall personer som har registrert seg som ledige hos NAV. Svakheten med disse tallene er at NAV ikke har oversikt over alle arbeidssøkere. Disse fanges opp gjennom intervjuundersøkelser i regi av SSB, den såkalte Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). AKU-ledigheten gir dermed et mer korrekt bilde av den faktiske arbeidsledigheten. Dersom man skal sammenligne arbeidsledigheten i Norge med arbeidsledigheten i andre land, er det AKU-tallene fra SSB som gir det beste sammenligningsgrunnlaget.

Blant de som ikke registrerer seg som ledige hos NAV finne man flere grupper. Dette gjelder personer som er nye på arbeidsmarkedet, og som ikke har krav på dagpenger. Personer på arbeidsmarkedstiltak er ikke registrert som arbeidsledige hos NAV, mens noen av dem er registrert som ledige i AKU. Det kan også være personer med nedsatt arbeidsevne som NAV vurderer som uaktuelle arbeidstakere i umiddelbar fremtid. Den sistnevnte gruppen blir heller ikke medregnet som arbeidsledige i statistikken fra NAV.

Ser vi på AKU-tallene for de siste ti årene, er trenden en klar økning av arbeidsledigheten. Mens arbeidsledigheten i januar 2007 lå på om lag 2,7 prosent, lå den på om lag 4,5 prosent i januar 2015. På dette nivået ser det ut til at arbeidsledigheten har stabilisert seg, siden ledigheten i andre kvartal i 2017 på 4,4 prosent og 4,3 prosent for juli måned.

Like viktig som å se på utviklingen i arbeidsledigheten, er å se på utviklingen i sysselsettingsgraden. Norge har tradisjonelt gjennom mange år hatt en av Europas høyeste andel av befolkningen i lønnet arbeid. Slik er det ikke lenger. I 2008 lå sysselsettingsgraden i Norge på over 72 prosent. Den har etter dette vist en nedadgående utvikling, og er i andre kvartal i år på 67,1 prosent, opp fra 66,5 prosent i årets første kvartal. Likevel er tallene entydige, andelen yrkesaktive i Norge har falt betydelig siden 2008.

Selv om arbeidsledigheten har falt noe, og sysselsettingsgraden har gått noe opp fra første til andre kvartal i år, så er situasjonen på arbeidsmarkedet utilfredsstillende. Over tid ser vi at økningen i arbeidsledigheten er mindre enn nedgangen i samlet sysselsetting. Det betyr at det skapes for lite nye jobber. I stedet for regjeringens skattelettelser på over 20 milliarder kroner, kunne disse pengene ha blitt benyttet for å løse nødvendige offentlige oppgaver. Dette ville ha gitt arbeid til tusenvis av arbeidsledige, samt gitt positive ringvirkninger i økonomien, som igjen hadde skapt ytterligere arbeidsplasser. Dessuten hadde utgiftene til ledighetstrygd blitt kraftig redusert, samtidig som flere hender i arbeid hadde gitt økte skatteinntekter. Og ikke minst hadde den uutnyttede ressursen som arbeidsledige er, blitt benyttet til det beste for samfunnet og den enkelte. Men for denne regjeringen er skattelettelser viktigere enn redusert arbeidsledighet.