? Har du og jeg bruk for Tromsbanen? Trenger vi den? Samfunnsnytte synes temmelig irrelevant i dag. «Lønnsomhet» (les maksimal profitt) er jo eneste suverene målestokk på nyttig og unyttig liv.

Jernbane er jo en grei måte å reise på, og en måte å frakte gods på. God-tingen med jernbane er at den er energieffektiv. Godstogene har fordoblet drivstoffeffektiviteten de siste årene. Imens er lastebiltrailerne like ineffektive som på 1970-tallet. Jernbanen er altså bærekraftig!

Her betyr bærekraft friksjon. Graden av «klebrighet» mellom to overflater utrykkes matematisk som koeffisienten av friksjon. For et stålhjul som ruller over en stålskinne, er denne verdien cirka 0,001. For et gummihjul som ruller over asfaltveien, er koeffisienten mellom 0,006 og 0,010. Større koeffisient (friksjon) betyr mer energi for å drive kjøretøyet framover.

Enkel fysikk. Også aerodynamisk og i motor-effektivitet er jernbanene forbedret de siste to tiårene. Jernbanen er mer energieffektiv enn vogntog, og sliter mindre på veiene. Det er tungtransportene som sliter de norske veiene: «Alle analyser jeg har sett viser at all slitasje kommer av de tunge bilene, null fra privatbiler», sier Harald Tune Larsen ved Transportøkonomisk Institutt (NRK 12.11.14).

Og selv om Sverige har gode veier, og kanskje nettopp derfor, velger Sverige tog. Kong Carl Gustav spilte rallar gladlørdagen i august 2010 da han symbolsk spleiset sammen to jernbaneskinner under innvielse av Botniabanen: Sveriges nyeste jernbane fra Ådalen til Umeå i Nord-Sverige. En avstand på 19 mil. Sånn cirka avstanden ishavsbyen Tromsø-malmbyen Narvik (22 mil).
Byggingen av banen tok elleve år, den kostet 15 milliarder svenske kroner å bygge og ... «Som vi har ventet og lengtet etter denne dagen. Ikke bare vi politikere, men alle som bor langs banen. Nå er vi med på toget til framtiden», sa kommunalråd Elvy Söderström i Örnskiöldvik (NRK 29.08.10).

Tromsbanen er vel også toget til framtida, eller? Noen mener Tromsbanen er bortkastede penger. Næringslivsleder Johan Peter Barlinhaug i Tromsø mener banen er galskap. Lokal NHO-topp Arne Eidsmo og ikke minst sjømatnæringa er positive. Tromsbanen har vært aktuell i 140 år. Politiske debatter er kjørt. Uttalelser er vedtatt. Godord er sagt. Lokalpolitikere ber for jernbane. Selvfølgelig i tider rundt stemmesanking, og når politiske makttaburetter skal fordeles.

Lokal interesse for Tromsbanen har vært stor hele tiden. Siden første jernbanekomite ble stiftet i Tromsø by i 1877, via redaktør Steinbø i «Tromsøposten», som i 1911 foreslo å knytte Tromsbanen til den nye Ofotbanen, via Stortingets jernbanebefaring i 1923, som konkluderte med at «en jernbane gjennom Troms ville gå gjennom ekstra gunstig terreng og kreve rimelige anleggsutgifter», via «Tromskomiteen for jernbane» som etter krigen har arbeidet med jernbanesaken i 36 år, først ledet av Magnar Hellebust fra Harstad, så i 19 år ledet av Olav Lindrupsen fra Tromsø.

Til tross for iherdig lokal innsats er Tromsbanen alltid blitt forkastet av sentrale myndigheter. I forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) lagt fram for Stortinget i mars 2009 var Tromsbanen utydelig formulert. Imidlertid var Stortingets transport- og kommunikasjonskomite med leder Knut Arild Hareide (Krf) positiv til utredning av banen. Og samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) var positiv.

Førstekandidat for Senterpartiet i Troms Irene Lange Nordahl så dette som en historisk milepæl for Nord-Norge, og stortingsrepresentant Lena Jensen (SV) mente byggingen av Tromsbanen kunne begynne i 2014. Så dukket andre banealternativ opp i jernbanedebatten på Nordkalotten: Kolari-Skibotn (Ishavsbanen); Rovaniemi-Kirkenes - primært basert på transportbehovene til finske malmgruver.

Alternativene satte Tromsbanen i skyggen. Finnene dro nordmenn og svensker med på en diskusjon om å velge Narvik, Kirkenes eller Skibotn som framtidig forbindelse til Ishavet. Finnene holder en knapp på malmbanen Kiruna-Narvik.

Onsdag 2. januar 2013 inviterer Tromsbane-entusiast og initiativtaker Hilde Sagland stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten (Ap) til Tromsbane-møte i peisestua på Høgtun på Olsborg. Tanken er å få Tromsbanen inn i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Tromsbanen havner litt utenfor debatten, og fokus på møtet blir en mer generell debatt om miljø, vilje og mot til å tenke langsiktig, om betydningen av tverrpolitisk enighet, og om norsk transportbehov og kryssende nasjonale og internasjonale interesser.

Bjørnflaten sier at kapasitet på Ofotbanen er sprengt og at den tette dialogen mellom norske, svenske og finske myndigheter om Ishavsbanen (Kolari-Skibotn) må fortsette. Avslutningsvis sa Sagland: «Vi kommer ikke til å gi oss. Vi skal jobbe for Tromsbanen. En jernbane mellom Tromsø og Narvik vil vise mellombarheten mellom Narvik og Fauske, og vil vise hvor viktig det er med jernbane i Troms» (Nye Troms 03.01.13).

Norges Kommunistiske Parti vil ha Tromsbanen inn i neste Nasjonale Transportplan (NTP) med sikte på utbygging. Neste NTP skal gjelde for perioden 2018-2027. Høringsutkastet legges etter planen fram 29. februar 2016 og vedtas av Stortinget våren 2017. Erfaringene fra Ofotbanen viser at godstransport på skinner er økonomisk lønnsomt.

Det går to godstog hver dag fra Alnabru-terminalen i Oslo gjennom Sverige til Narvik. Turen tar 27 timer. Fra 2007 til 2014 har antall containere på disse togene økt med 31 prosent. I Narvik lastes varene over på vogntog og kjøres på E6/E8 til blant annet Tromsø. Fra 2007 til 2014 har sjømateksporten på tog fra Narvik og sørover økt med 217 prosent. Denne eksporten kommer nordfra og vestfra med trailere til Narvik.

Godstrafikk på vei står for en stor andel av Norges samlede klimautslipp. Da godsbåten «Tege», som fraktet med gods mellom Bodø og Alta ble lagt ned i 2013, fikk vi en dobling av dieselforbruket og antallet vogntoglaster på nordnorske veier økte med 8 000.
Tromsbanen er en nyttig ting. Den er NKPs viktigste fylkespolitiske sak ved valget 2015.
Med jernbane følger næringsutvikling. Vi trenger Tromsbanen i omstilling fra olje og
gass.

? Bjarne Johansen.

NKP’s valgprogram i Tranøy kommune

? Kommunen skal legge til rette for levende lokalsamfunn og sikre bosettingen ved at boligeiendommer i størst mulig grad benyttes som helårsboliger.
 
? Eiendomsskatt på bolig skal fjernes.
 
? NKP  vil støtte utbygging og bedre utnyttelse av bryggemiljøet på Stonglandseidet.
 
? Bussen fra Skrolsvik til Finnsnes skal også gå på lørdager.
 
? NKP  vil ha 30 % høyere sosialsatser.
 
? NKP  vil ha matservering på skolene. Skolekjøkkenet sysselsettes av elevene for å sikre måltidene gjennom dagen. Dette vil være nyttig lærdom.
 
? Kommunen skal støtte lokal matproduksjon, og tilrettelegge for at lokalsamfunnet kan dra nytte av det primærnæringene produserer. Det må legges til rette for småskalaproduksjon av fiskeri- og landbruksvarer. Det må etableres fiskebruk.           
? Vi vil øke produksjonen i utmark ved uttak av gammelskog og pleie av ungskogen.
? Lakseoppdrett:  Kommunen må kreve at produksjonen blir miljøvennlig. Forurensing i vår kommune rammer også andre kommuner.
? Nei til kommunesammenslåing. Det fører til dårligere demokrati og utarming av distriktene. Vi vil heller ha felles administrasjon og samarbeid med Berg og Torsken.
? Kommunen skal ikke diskriminere de som bor avsides.

? HVORFOR STEMME NKP?

Norges Kommunistiske Parti er konsekvent motstander av privatisering av offentlig virksomhet. Vi vil tvert imot at det skal være offentlig eierskap og forvaltning av samferdsel, skoler, sykehus, omsorgsinstitusjoner og naturressurser. Storkapitalens sugerør inn i stats- og kommunekasser øker forskjellene og er udemokratisk

Maksimering av profitt, slik vi ser det i oppdrettsnæringa og oljevirksomheta, er i dag viktigere enn bærekraftig og miljømessig utvikling. Miljøgevinster som forlengelse av jernbanen mot nord er nærmest et ikke-tema for de store partiene.

FOLKEMAKT MOT KAPITALMAKT

? TROMSBANEN
NKPs viktigste fylkespolitiske sak, er bygging av en sammenhengende Nord-Norgesbane. Med jernbane følger næringsutvikling. Det trenger vi i omstilling fra olje og gass.
Jernbanen vil avlaste og begrense slitasje på veiene. Den vil minske klimagasser og er miljøvennlig. Tog er velegnet for tungtransport av gods, malm og fisk, og for persontransport over lengre avstander.
NKPs mål er å få Tromsbanen inn i neste Nasjonale Transportplan (NTP). Planen skal gjelde for 2018-2027. Høringsutkast legges fram i februar 2016, og vedtas av Stortinget våren 2017.

? OPPDRETT - KYSTPLAN TROMS
Oppdrettsnæringa har vokst voldsomt de siste 20-30 årene, på bekostning av fjord- og kystfisket, villaks og marine økosystemer. Oppdrett i åpne merder forurenser havet med rømminger, lakselus, sykdommer og giftstoffer.

NKP mener de foreslåtte oppdrettslokaliteter i kystsoneplanen for Troms vil ha uheldige konsekvenser. En oppdrettskonsesjon (3120 tonn fisk) har utslipp tilsvarende kloakkutslipp fra 70 000 griser eller 50 000 mennesker.
Oppdrett i lukkede anlegg er helt nødvendig, og NKP vil stoppe alle nye konsesjoner inntil næringa driver miljøvennlig - om mulig.
Oppdretter må være forpliktet til å samle opp de organiske utslippene. Tettheten av fisk i merdene må reduseres. Det vil sikre bedre fiskevelferd, og begrense problemene med lakselus/giftstoffer og sykdommer som ILA og PD.

? SAMFERDSEL.
Skikkelig satsing på vedlikehold av fylkesveinettet må til. Videre vil NKP ha folkevalgt styring av kollektivtilbudet: Busser, ferger og hurtigbåter.

? LANDBRUK.
Lokal matproduksjon, kortreist mat, økt selvberging og matsikkerhet hører sammen. Viktigst er å sikre Troms-landbruket gode inntektsmuligheter og velferdsordninger.

? UTDANNING
Mer praktiske og estetiske fag inn i skolen. Nei til privatisering som fører til utarming av offentlige skoler.

Den grunnleggende årsak til sosial urettferdighet; militarisme og krig; og miljø-ødeleggelser ligger i dagens samfunnssystem: Kapitalismen.

De grunnleggende behov for alle mennesker kan ikke løses innenfor dette systemet, som er basert på maksimal profitt for et mindretall.

Systemet er derfor umoralsk og uakseptabelt. Kun innenfor en sosialistisk modell vil det være mulig å fordele godene til beste for alle.

Sosialismen/kommunismen setter menneskene, miljøet og freden i fokus, i motsetning til kapitalismen, der kapitalen til et fåtall av de aller rikeste menneskene i verden i realiteten bestemmer utviklingen og politikken.