Friheten ble grunnlagt illegalt i 1941 under de tyske nazistenes okkupasjon av Norge, etter at de rett etter invasjonen i 1940 hadde forbudt og stengt kommunistenes avis Arbeideren.
UDEMOKRATISK ANGREP PÅ FRIHETEN - KOMMUNISTENES AVIS
|
|
|
|
Nazistene klarte aldri å stoppe den illegale avisa Friheten og den har kommet ut regelmessig i 68 år siden da, som dagsavis, en kort periode som månedsavis, nå som ukeavis. Friheten representerer en kulturell bredde, og har rike tradisjoner fra patriotisk kamp for norsk suverenitet og selvstendighet mot de nazistiske okkupantene, i kampen mot norsk medlemskap i EEC i 1972, mot EU i 1994. i dagens kamp mot Tjenestedirektivet og EØS, for en selvstendig norsk freds- og utenrikspolitikk uavhengig av USA, EU og Nato, med tilbaketrekking av norske styrker fra Afghanistan og reetablering av en sterk norsk kystvakt og forsvar av Norge. Voktere av såkalt «korrekt kultur» i Norsk Kulturråd søker gjennom sitt vedtak torsdag 26. mars d.å. om å stanse pressestøtte til avisa ved å sparke beina økonomisk under de norske kommunistenes avis. Friheten er den eneste kommunistiske avisa i Norge, den eneste norske avisa med et klart alternativ til dagens globale kriserammede markedsliberalistiske kapitalisme. Friheten er et korrektiv til dagens borgerlige ideologi og fortvilte borgerlige politiske løsninger som setter alt inn på å redde kapitalismen som system, som gjør storfinansen og storkapitalen stadig rikere, på bekostning av arbeiderklassen som skaper verdiene, og som blir stadig fattigere i et av verdens rikeste land. Selv om avisa Friheten er liten, gis ut på dugnad og søkes holdt i skyggen, så forstår vi at kommunistenes klare holdninger kan virke irriterende, endog truende for borgerlige og sosialdemokratiske politikere i en kapitalistisk krise som brer om seg, og som blir stadig dypere, med problemer som ikke lar seg løse av mer EU-tilpasset markedsliberalistisk politikk. Den kapitalistiske krisa har satt hele EU og Euro-samarbeidet under press. Friheten har siden vedtak i Stortinget 1995, mottatt pressestøtte på linje med andre småaviser. Fram til 2007 ble tildelingene vedtatt av Stortinget ut fra objektive kriterier om å sikre mediemangfoldet, under behandlingen av den såkalte «ymse-posten» i statsbudsjettet. Medietilsynet håndterte ordningen, som i 2007 ble vedtatt overført til Norsk Kulturråd. Kulturrådet har i 2 år fulgt ordningens intensjon om å bevare mediemangfoldet. Helt uten offentlig debatt endrer Norsk Kulturrådet på egen hånd forutsetningene for ordningen fullstendig, og vedtar helt nye retningslinjer med virkning fra 2009. Støtten skal nå gå til aviser «med hovedvekt på kultur- og kommentarstoff og aviser som er redigert ut fra et etnisk minoritets-perspektiv,» og «skjønnsmessige» kvalitetsvurderinger skal avgjøre om avisa får støtte. Nulles den tradisjonsrike avisa Friheten, så fjernes Norges eneste kommunistiske avis, og mediemangfoldet blir betydelig snevrere! På lederplass i Klassekampen torsdag 26. mars d.å. hevder Bjørgulf Braanen, at i en pressestøtteordning som er etablert for å ivareta mediemangfoldet, skal ikke avisene vurderes ut fra politiske og kulturelle verdier, men gis støtte ut fra nøytrale eller rent tekniske kriterier. Hvis Norsk Kulturrådet ikke er villige til dette, sier han, bør Medietilsynet igjen overta ordningen, og avisene som Kulturrådet ønsker å presse ut i kulda deriblant Friheten, Korsets Seier og Norge I DAG, må sikres de samme vilkår som i dag. Aftenposten kaller på lederplass lørdag 28. mars d.å. Kulturrådets avgjørelse om å frata bl.a. Friheten statsstøtte for «Maktovergrep», og skriver: «Avgjørelsen er fattet på et grunnlag som sterkt minner om ren synsing. » Når Kulturrådets leder Vigdis Moe Skarstein hevder at deres vurderinger ikke har noe med smak å gjøre, sier Aftenpostens leder: «Selvfølgelig har det med smak å gjøre, og Kulturrådets smak bærer maktens umisskjennelige preg. ... I lengden er det uholdbart at denne type statsstøtte skal bygge på så mye synsing som det vi til nå har fått demonstrert. Under dekke av tåketale om utøvelse av såkalt «kulturfaglig skjønn» rammes aviser som fagkomiteen rett og slett misliker. I sum er resultatet blitt et statlig maktovergrep. » Vi har registrert at mange erfarne pressefolk deler både Klassekampens og Aftenpostens lederes syn på regelendringene og vedtakene i Kulturrådet. Da må vi klage over vedtaket! Men under § 6 Klageadgang i de nye retningslinjene som Kulturrådet nettopp har vedtatt står det: «Det er kun anledning til å klage på saksbehandlingsfeil og ikke på det faglige skjønn. Norsk Kulturråd er unntatt fra klagerett ved kgl.res. av 20.11.87. Det er ganske spesielt, og politisk uholdbart at Friheten blir fratatt sin statsstøtte ut fra nye og ikke offentlig debatterte regler, uten at noen, ei heller vi som blir berørt har hatt mulighet for å delta i en debatt om dette, ei heller har kjent til hvilke vurderinger som vektlegges, med mulighet for å vurdere eventuelle endringer for å falle innenfor ordningen. Og det er heller ingen reell klageadgang. Vi håper den udemokratiske munnkurven Kulturrådet ønsker å sette på norske kommunister skaper reaksjoner ut over ovennevnte, og at mange vil støtte de norske kommunistenes rett til å beholde pressestøtten til den tradisjonsrike arbeiderukeavisa Friheten! Norges Kommunistiske Parti |