Useriøst fra Bastesen og Kleppe

Nobels fredspris skal henge høyt, og med store interessemotsetninger i verden blir den omstridt. Når stortingsrepresentantene Vidar Kleppe og Steinar Bastesen nå foreslår president Bill Clinton som kandidat, må det nok sies at det finns de som er enda mindre egnede. Clinton har trass alt mindre rasefordommer enn Kleppe og er mer sosialt engasjert enn Kleppes meningsfeller der borte, men han har hittil ikke lykkes i noe fredsarbeid, og vil nok i historien mest bli husket for sigaren.

Det som er mest useriøst ved forslagstillerne, er deres kopling av Clinton og USAs rolle som fredsmegler ved å bekjempe kommunisme og nazisme. England og Sovjet- Unionen hadde kjempet lenge mot Hitler-Tyskland før USA kom med i krigen. I etterkrigstida har USA ikke bare støttet naziregimer rundt i verden, men har ved sitt CIA medvirket til å styrte demokratisk valgte regjeringer som f.eks. Allende i Chile til fordel for hel- og halvfascister. I over 30 år har USA forsøkt å styrte Castro, heldigvis uten at det har lykkes. Nå skal jo ikke Clinton tillegges skylda for dette, men han er desverre i handa til rustningsindustrien. Dette kom til uttrykk da han truet også lille Norge med i de folkerettstridige bombeangrepene mot Jugoslavia, der Kosovo kom fra asken og inn i ilden.

Der de etniske problemene er like uløste og skadene etter USAs bomberaider er enorme. Selv om Clinton er bedre enn Kleppe i rasespørsmål, er han på linje med Hagenpartiet når det gjelder å la være å hjelpe de fattige i u-landene. Mens Danmark topper med 0,97% og Norge følger med 0,86%, ligger verdens rikeste og mektigste land USA på bunnplass av OECD-landa med bare 0.09% av nasjonalbudgettet i u- landshjelp.

Bekjempelse av urett og fattigdom er det beste fredsarbeidet, mener fredsforskere. Derfor er forslaget på Clinton til Nobels fredspris meget dårlig motivert, godeste stortingsmann Steinar Bastesen.

Åge Fjeld
Norges Kommunistiske Parti