Verdidebatt eller business?

Nylig er det kommet fram at midler fra oljefondet er investert i tobakksgiganter og andre multinasjonale selskaper som har brudd på menneskerettighetene og miljøsynder på samvittigheten. Oljefondet har bl.a. investert i det multinasjonale selskapet Union Carbide, kjent fra tragedien i Bophal, India, der flere hundre mennesker døde eller fikk varige skader etter at en av Union Carbides fabrikker ved en ulykke slapp ut store mengder av den ekstremt farlige gassen blåsyre. Katastrofens omfang kunne vært sterkt redusert hvis Union Carbide hadde varslet lokalbefolkningen men dette ble ikke gjort. I ettertid har de overlevende ført en inbitt kamp mot Union Carbide for å få de til å yte erstatning til de etterlatte og de som har fått varige skader etter ulykken.

Hvilke kriterier er det staten investerer oljemilliardene etter? Regjeringen ved finansdepartementet gir svaret:"Vi investerer der vi får mest mulig avkastning for pengene". Det må gjerne snakkes om moral, etikk og verdidebatt, men når det kommer til å gjøre noe i praksis til å investere penger, så er business business.

Det uttalte formålet med oljefondet var ifølge daværende statsminister Jagland, å ta vare på verdiene fra oljefeltene til beste for de kommende generasjoner. At Jagland først og fremst ønsket å unngå at pengene ble brukt i Norge, er en annen sak , og er heller ingen hemmelighet.

Men likevel er ideen om å bruke oljemilliardene til beste for kommende generasjoner en prisverdig tanke, som det er verdt å ta på alvor.

Den uungåelige konklusjonen en kommer fram til da er at det må knyttes andre kriterier til bruken av pengene enn at de i kroner og ører skal gi størst mulig avkastning. Å investere i de multinasjonale selskapenes ekspansjon, er ikke å investere i det fremtidens generasjoner trenger mest- en framtid preget av økologisk fornuftig forvaltning, rettferdig global fordeling, nedrustning og mellommenneskelig forståelse-, det er å investere i det motsatte.

Hadde en derimot brukt midler fra oljefondet til å avskaffet den offentlige fattigdommen i Norge. Rustet opp skole og helsesektoren, og gitt midler til utviklingsland for samme formål, så hadde det vært en bedre investering i de fremtidige generasjoners arv, en å investere i multinasjonale selskaper.

Kjell Moen
leder i Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge