Vi vil ha slutt på det markedsliberalistiske prosjektet EU/EØS!

Kampen mot norsk medlemskap i EU har vart i over femti år. I oktober 1961 ble heftet »Norge og Fellesmarkedet, en kritisk oversikt og et standpunkt» utgitt. Det var skrevet av økonomen Leif Johansen, medlem i NKP. Heftets forord var skrevet av professor Ragnar Frisch, som senere skulle få den aller første Nobelprisen i økonomi. Her sier Frisch «at det uopplyste pengevelde, dvs. frie markeder, aldri vil kunne sikre en stø økonomisk vekst og et sosialt rettferdig samfunn». Utviklinga i EU har gitt Johansen og Frisch rett!

NKP VIL
? Avvise norsk EU-medlemskap på prinsipielt grunnlag
? At EØS-avtalen erstattes med en fornyet likeverdig handelsavtale
? Ha folkeavstemning om EØS
? Styrke arbeidsmiljøloven
? Ha faste stillinger
? At privat utleie av arbeidskraft/vikarbyrå må forbys
? At offentlig monopol på arbeidsformidling gjenopprettes
? Kjempe mot TTIP, en avtale som gir økt makt til store konsern
? Kjempe mot TISA, en avtale som tvinger fram privatisering

I stortingsmeldingen om EØS-avtalen som regjeringen Brundtland la fram i 1992 pekes det på at følgende av EØS-avtalen var innføring av en liberalistisk økonomisk politikk i Norge, basert på EUs konkurranseregler med de såkalte fire friheter, dvs. fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft.
EØS-avtalen har blitt mer omfattende enn de avtalene det norske folk avviste ved å si nei til EU-medlemskap i 1972 og 1994. EØS-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 1994 har ikke vært forelagt det norske folk, verken i en folkeavstemning eller som valgkampsak i Stortingsvalg. I Sveits avviste flertallet EØS-avtalen i en folkeavstemning. Sveits har tosidige avtaler med EU.

Et norsk medlemskap i EU er verre enn EØS-avtalen, fordi det ville ha vært mer omfattende.

Siden Norge ikke er med i EU betyr det at vi
? Har egen sentralbank og egen valuta
? Kan føre en selvstendig utenrikspolitikk og inngå handelsavtaler med tredjepart
? Kan føre en mer selvstendig landbrukspolitikk og fiskeripolitikk
? Omfattes av langt færre EU direktiv og forordninger

Det hevdes at EØS-avtalen sikrer Norge markedsadgang til EUs indre marked. Regjeringen Brundtland skrev dette om markedsadgangen i stortingsmeldingen om EØS-avtalen i 1992: «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen. Behovet for å fjerne fysiske handelshindringer er heller ikke noe grunnlag for å inngå en så omfattende avtale. Norsk eksportindustri har allerede i lang tid tilpasset seg de rådende krav og standarder på EF-markedet så vel som på andre markeder». Noen år senere fulgte regjeringen Bondevik opp med en EØS-melding, hvor det heter at det er vanskelig å måle de økonomiske fordelene av EØS-avtalen.
De senere åra har både Alternativrapporten, Menonrapporten og en rapport fra forskere ved universitet i Tromsø konkludert med at norske interesser kan ivaretas tilfredsstillende uten EØS-avtalen.

For å kunne ta tilbake demokratisk kontroll over samfunnsutviklingen er det derfor tvingende nødvendig å erstatte EØS-avtalen med en reforhandlet handelsavtale. For slik det er nå vil enhver EU-lov ha forrang i forhold til norsk lovgivning som er i strid med EU-lover.